Kan det være… et vrengt solsystem?
Noe er rart med den ytterste planeten i dette fremmede solsystemet.
Publisert
De åtte planetene i solsystemet vårt er veldig forskjellige. Jorda og Mars er lagd av stein, mens gigantene Jupiter og Saturn er lagd av gass.
Men de ulike typene planeter er ikke strødd hulter til bulter i banene utover fra sola.
Tvert imot er det orden i rekkefølgen:
Innerst mot sola ligger steinplanetene, mens gassplanetene suser rundt lenger ute.
Slik er det også i mange andre solsystemer som vi har oppdaget. Kanskje blir det alltid slik når solsystemer blir til?
Vel.
Nå kommer solsystemet rundt stjernen LHS 1903 og ødelegger alt.
Stein på feil plass
De tre første planetene rundt LHS 1903 oppfører seg akkurat som de skal: Den innerste er en steinplanet, mens de to neste er lagd av gass. Men nylig oppdaget et team av forskere en planet som ligger enda lenger ut.
Og den er lagd av stein.
Dette stemmer altså ikke med solsystemer vi har sett før. Selv ikke vårt eget, den gangen vi trodde at Pluto var en planet. Den er nemlig ikke en ekte steinplanet, men inneholder massevis av is, litt på samme måte som kometene.
En annen sak er at den nye steinplaneten heller ikke stemmer med teoriene våre for hvordan solsystemer blir til.
Blåser vekk gassen
Forskerne tror solsystemer starter med en diger skiveformet sky av støv og gass.
Tyngdekraften trekker dette stoffet sammen til klumper. Det dannes en diger, lysende sol i midten. Og utover langs skiven formes det mindre klumper – planeter.
Nær den nye sola er det tøffe forhold. Voldsom stråling fra sola blåser gass vekk fra de innerste planetene, slik at bare den harde steinkjernen blir igjen.
Men lenger ute er det annerledes. Planetene beholder gassen og blir til digre gasskloder.
Så hva da med den ytterste steinplaneten rundt LHS 1903? Hvorfor er den ikke en gassplanet?
Vrengt solsystem?
Forskerne har klødd seg i hodet.
Ble planeten en gang truffet av en diger asteroide eller komet som blåste gassen dens bort?
Eller har planetene rundt LHS 1903 byttet plass, etter at de ble til?
Forskerne tror ikke det. Etter å ha undersøkt og regnet en stund, har de kommet til at dette solsystemet rett og slett har blitt til på en annen måte enn vårt eget.
Alle planetene har ikke blitt skapt samtidig, tror forskerne. Derimot ble den innerste dannet først. Så ble den neste skapt, med restene som var igjen. Og så videre.
På denne måten ble hver planet født i hvert sitt unike miljø. Kanskje gjorde dette at den ytterste planeten kunne bli en steinplanet.
Forskerne kaller dette et «inside-out planetary system» på engelsk. På norsk blir det kanskje et vrengt solsystem?
