Jorda på månen er piggete og giftig. Går det likevel an å dyrke planter i den?

Forskere kjørte test: Kikerter mot månejord.

To stativ med sorte prøverør fulle av sandaktig jord på en plate i et laboratorium. I rørene i det ene stativet vokser det tynne, små spirer.
Her har forskerne plantet kikert-spirer i hvert sitt rør med ulike blandinger av månejord. Klarer de å vokse seg store?
Publisert

Ingen trenger mat fra månen i dag. Ikke i morgen heller. Man kanskje blir det viktig før vi aner det.

NASA i USA har nemlig planer om å lage en månebase der det kan bo mennesker.

Kan disse måne-boerne bare ta inn litt sand fra overflata og dyrke sine egne grønnsaker?

Det er ikke så lett som man skulle tro.

Sterkt forstørret foto av en trådformet rot dekket av skarpe, kantete sandkorn.
Her ser du roten til en av plantene, dekt av skarpe glass-lignende sandkorn.

Jorda på månen er nemlig ganske grusom.

Glass og metall

Jorda her hjemme består stort sett av stein som er brutt i stykker av vann og vind og liv. Den er blandet med litt råtne rester av planter og andre levende skapninger.

Månejorda, derimot, er lagd av støv og glassbiter skapt av meteorittnedslag, vulkaner og stråling fra sola og stjernene.

Støvkornene er ikke slipt runde av vann og vind, som på jorda. De er i stedet skarpe og spisse.

Månejorda lar ikke vann trekke igjennom seg, slik vi er vant til. Og dessuten kan den inneholder mye av metaller som kan være giftig for planter.

Planter trives dårlig

Når forskere har forsøkt å dyrke planter i slik jord, ser de at vekstene ikke trives særlig godt.

Så hva skal til for å gjøre månejorda bedre?

Det lurte Jessica Atkin og hennes samarbeidspartnere på.

Nå har de gjort forsøk med kikert-planter, for å se om det går an å få dem til trives så godt at de lager blomster og kikerter.

Forskerne brukte ikke jord fra månen – det har vi ikke så mye av på jorda. I stedet testet de en kunstig jord, som er lagd for å ligne mest mulig på måne-jorda.

De gjorde to ting for å hjelpe plantene.

Mark og sopp

Den ene tingen var å blande månejorda med mark-kompost. Det er rett og slett det som blir igjen når meitemark får kose seg med matavfall og andre råtne rester.

Den andre tingen var å dekke noen av plantenes røtter med en type sopp som ofte samarbeider med kikert-planter.

Resultatene viste at begge deler hjalp.

Kikertplante med grønne belger under LED-lys i et innendørs vekstmiljø.
Denne planten har klart det! Inni belgene er det kikerter. Planter som greide dette hadde sopp på røttene og stod i jord med minst en firedel mark-kompost.

Noen av plantene trivdes ganske godt og ble store nok til å lage kikerter. Men bare når månejorda inneholdt minst en firedel mark-kompost, og røttene hadde sopp på seg.

Og selv da ble ikke plantene like fine som de som fikk vokse i vanlig jord fra vår egen planet.

En annen sak er at forskerne ikke har testet om kikertene fra månejorda var trygge å spise. 

Det står nok igjen en del av både prøving og feiling før vi er klare for å dyrke mat på månen.

Kilder:

Forskningen er publisert her: Jessica Atkin, Bioremediation of lunar regolith simulant through mycorrhizal fungi and plant symbioses enables chickpea to seed, Scientific Reports, mars 2026. Sammendrag. 

NASA: FY 2025 Budget Request 

Forsking.no: Hva er egentlig jord 

Forskning.no: Forskere har dyrket planter i månesand 

Sarah Noble, The Lunar Regolith, NASA 

 

Powered by Labrador CMS