Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Julekalender luke 18: Energirik ostepop
Ida har tatt med litt ostepop i dag, men i stedet for å spise den ser hun og Fredrik på hva som skjer hvis vi tenner på ostepopen. De har lest om branntrekanten og tror de kan få det til å brenne enda bedre om de tilsetter litt flytende oksygen.
Hva trenger du?
- En metallboks til å destillere ut flytende
oksygen med
- En godt isolert kopp til å samle oksygenet i
- Flytende nitrogen
- Tang til å holde ostepopen i (det blir for kaldt
for fingrene!)
- Tykke vernehansker
Hvordan gjør du
det?
En skråstilt
brusboks fungerer godt til å destillere ut flytende oksygen i fra lufta.
Vi
fyller boksen med flytende nitrogen, som er kaldere enn kokepunkttemperaturen
til oksygen.
OBS! Ikke håndter boksen etter at den er kjølt ned av nitrogenet
uten å bruke tykke vernehansker! Boksen er nesten 200 kuldegrader! *
Kokepunktet er den
temperaturen hvor et stoff går fra å være flytende til å bli en gass.
Så om vi
kjøler lufta ned til kaldere temperatur enn kokepunktet til oksygen, så blir oksygenet
flytende og drypper ned i koppen.
Da kan vi bløtlegge ostepoppen i rent oksygen,
og så tenne på.
* Du la kanskje merke til at vi ikke
bruker hansker når vi heller nitrogen fra tanken? Det er fordi om vi søler
nitrogen mens vi heller så er hendene beskyttet av noe som kalles Leidenfrosteffekten.
Så lenge nitrogenet kan renne av hendene er det aldri i kontakt med hånda lenge
nok til å kjøle den ned. Om nitrogenet renner oppi en hanske, derimot, kan vi
få alvorlige frostskader.
Hva skjer?
Når et stoff
brenner så reagerer det med oksygen, som regel fra lufta.
I alle kjemiske
reaksjoner går reaksjonen fortere jo mer konsentrerte stoffene som reagerer, er.
Grunnen er at når to stoffer skal reagere med hverandre, må molekylene fra de
to stoffene kollidere med hverandre.
Det er mye mer sannsynlig at molekylene
kolliderer når det er mange av dem på samme plass. I flytende oksygen er det
flere tusen ganger flere oksygenmolekyler per liter enn det er i luft.
Om Universitetet i Stavanger sin julekalender 2025
Eksperimentene utføres av Skolelaboratoriet i realfag ved Universitetet i Stavanger, i samarbeid med Jærmuseet sitt omreisende vitensenter, Science Circus.
De som står bak kalenderen og foran kamera er Mari Mæland Nilsen (UiS), Solvor M. Kirkemo (UiS), Fredrik M. Kirkemo (Jærmuseet), Daniel Klovning (Jærmuseet), Monica Karlsen (Jærmuseet) og Ida Soland Thu (Jærmuseet).
Kalenderen er produsert av Screen Story med støtte fra Tekna.
Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Click to add text
