Kjempefunn med metalldetektor: – Flere årslønner
Skatten ble funnet helt nord i Romerriket, og er fra da Hadrian var keiser.
Publisert
Hvem de var, vet vi ikke. Men for mer enn 1800 år siden gravde noen ned et svært stort pengebeløp.
Denne skatten lå i bakken gjennom så mange år, helt fram til en tysk mann brukte metalldetektoren sin utenfor storbyen Køln.
Nå viser tyske arkeologer fram hva han faktisk fant: Mer enn 900 sølvmynter fra romerriket.
Det er såkalte denarius-mynter. De har mye sølv i seg, og hele skatten veier mer enn tre kilo.
I løpet av et helt år tjente en vanlig romersk soldat omtrent 300 denarii på denne tiden, ifølge nettsiden LiveScience. Så dette er flere år med vanlig inntekt samlet i én skatt.
Vi kommer aldri til å få vite hvorfor den ble gravd ned.
Noen ville sannsynligvis holde pengene gjemt. Kanskje personen døde før de rakk å fsortelle noen om den begravde skatten, sier arkeolog Erik Classen ifølge livescience.
Uansett ga den utslag på metalldetektoren til detektorist Oliver Riedl. Han fant noen få mynter i en åker ved Wesseling i Vest-Tyskland, rett ved storbyen Køln. Navnet kommer fra ordet Colonia. Køln ble grunnlagt av romerne, og var kjent som Colonia Agrippina.
Dette var helt på nordgrensa av Romerriket, i dagens Tyskland.
Du kan se hvor de romerske veiene stoppet, og grensa gikk ved elva Rhinen.
Riedl meldte fra om funnet, og arkeologer fra LVR-LandesMuseum Bonn gravde ut hele funnet. Det viste seg å være stort.
Det var også mynter fra et stort tidsspenn. Arkeologene har vist fram en mynt som er datert til å være fra 148 f.Kr.
Dette er en mynt som er mye eldre enn keisetiden i Roma, som begynte med Keiser Augustus omtrent år 30 f.Kr.
Men de fleste av sølvmyntene er nyere. De nyeste myntene fra skatten var fra tiden da Hadrian var keiser. Hadrian var altså keiser fra 117 til 138 e.Kr.
På denne tiden var Romerriket svært mektig og nær sitt aller største.
I dag er Hadrian spesilet kjent for Hadrians mur. Dette er en lang forsvarsmur som strekker seg på tvers av Nord-England.
Romerriket var kjempestort på denne tiden og strakk seg helt fra dagens England til Egypt og Iran.
Og en gang i blant dukker det altså opp begravde skatter. I Norge ble en kjempeskatt fra vikingtiden oppdaget av to metalldektorister, som du kan lese mer om på forskning.no.
Denne skatten består nå av mer enn 5000 mynter, og kalles Mørstadskatten.
Ellers er det funnet mye sølv fra vikingtiden, spesielt i Sverige, men også i Norge.
Mye av dette var sølvmynter som kom helt fra land som Syria og Irak. Disse sølvmyntene kalles dirhemer og er ofte dekket i arabisk skrift.
Dette arabiske sølvet er noe av grunnen til at vikingtiden begynte, som du kan lese mer om på forskning.no.
