Slik gjorde denne steinen at vi forsto et nytt språk
– Kunne bli brukt som en ordbok, sier språkforsker.
Se for deg at du står i solsteika i Egypt.
Lufta er varm, sanden brenner under føttene, og du svetter i panna.
Du finner skygge ved en steinvegg. Plutselig får du øye på små tegn på veggen.
Her har noen skrapt inn en liten fugl, en slange og en fot.
Hvorfor?
Språkforskning har gitt oss svar.
Var en gåte i lang tid
De tre symbolene er en del av et skriftspråk som først ble brukt for over 5.000 år siden.
Tegnene på veggen kalles hieroglyfer og kommer fra Egypt. Og de var en skikkelig gåte i lang tid.
Hvorfor laget egentlig egypterne disse små symbolene på veggene?
– Det virker kanskje for godt til å være sant, men keiser Napoleon og en stein ledet oss nærmere svaret, sier egyptologen Anders Bettum.
Fan av forskning
Keiser Napoleon av Frankrike var nemlig fan av forskning.
Han dro på felttog til Egypt i 1799 og tok med seg 150 forskere på turen.
De skulle studere landets historie og geografi.
I byen Rosetta fant de en helt spesiell stein.
Den viser den samme teksten skrevet med tre ulike skrifttyper.
Og her fant forskerne igjen fuglen, slangen og foten.
– Steinen viser gammelgresk fra Hellas og hieroglyfer og demotisk fra Egypt.
Det sier språkforskeren Kristina Solum fra OsloMet.
Fra stein til ordbok
Hieroglyfene var likevel uforståelige. Det var 1.400 år siden sist de ble brukt.
Men flere kunne lese og forstå gammelgresk.
– Steinen kunne bli brukt som en ordbok, sier Solum.
Etter lange studier og sammenlikninger kunne vi knekke hieroglyf-koden og gå 5.000 år tilbake i tid.
Nå forstår vi mye av skriftspråket fra mumiene, pyramidene og barnekongen Tutankhamons tid.
Det gjelder å finne en nøkkel som kan oversette mellom språk fra i dag og tidligere.
– Rosetta-steinen var en slik nøkkel, sier Solum.
Så hva sto det på steinen? Det viste seg å være en tekst der egyptiske prester lover å støtte den egyptiske kongen Ptolemaios den 5. Prestene takker også kongen for at han hadde støttet templer over hele det egyptiske riket.
Knutene er en gåte
– Andre språk har vi mistet for alltid, sier Solum.
Vi mangler måter å oversette dem på.
Blant de utdødde språkene finner vi blant annet et som «skrives» med knuter.
– Det kalles khipu og ble brukt av inkaene i Latin-Amerika for 500 år siden, sier hun.
Tenk over hvordan du skriver med snirkler som kalles bokstaver.
Inkaene knøt knuter med ulik form, farge, tykkelse og plassering på trådene.
– Det er dessverre vanskelig for oss å forstå khipu i dag, sier Solum.
Det er altså ingen som har fått knutene til å «snakke».
Kanskje har vi mistet sanger, myter og historier.
Forsvinner et språk annenhver uke
Folk snakker 7.000 ulike språk i verden.
UNESCO mener at 1.500 av disse står i fare for å forsvinne.
Dataene deres viser at det forsvinner et språk annenhver uke.
– Hvorfor forsvinner språk?
– Språk er knyttet til hvem som har makt, sier Solum.
I mange land har det vært sånn at alle skulle snakke det samme språket.
– Sånn har det vært i Norge også, sier Solum.
Det har gått utover samisk. Samiske barn ble tvunget til å snakke norsk på skolen.
– Sørsamisk er et eksempel på et språk som er utrydningstruet, sier Solum.
Vi mister kunnskap
– Tror du vi kommer til å snakke bare ett språk på jordkloden noen gang?
– Det hadde gjort det enklere for alle å forstå hverandre, sier Solum.
Men språk handler ikke bare om å forstå hverandre. Når et språk forsvinner, så forsvinner også kunnskap.
Tenk om besteforeldrene dine ikke kunne fortelle deg noe som helst.
Selv om de ikke har oppskriften på hvordan vi skal leve livene våre, så har de kanskje noen lure knep eller kanskje de har lært av feilene sine.
Forbudte språk har overlevd
– Det er ikke så sannsynlig at hele verden får én leder som krever at alle snakker samme språk, sier Solum.
Selv der de som styrer et land har ønsket at alle skal snakke ett språk, har andre språk ofte overlevd likevel.
Det sier noe om hvor viktig språkene våre er for oss.
