Ni ting du kanskje ikke vet om Napoleon
I den nye filmen om Napoleon Bonaparte ser vi hvordan han kom til makten og tapte den. Men det var mer som skjedde rundt denne mannen.
Publisert
Dagens franskmenn er ikke enige om Napoleon Bonaparte. Den fattige gutten fra Korsika som ble mektig keiser i Frankrike i 1804.
I 2021 var det 200 år siden Napoleon Bonaparte døde. Noen ville ha stor jubileumsfest. Andre mente det ikke er riktig å feire en kriger og diktator.
President Emmanuel Macron valgte en mellomting.
– Det er en minnemarkering, ikke en feiring, sa han ifølge avisa The Guardian.
På plussiden fikk Napoleon slutt på alt bråket og volden etter revolusjonen i Frankrike.
Han var en svært dyktig militær leder som erobret eller kontrollerte nabolandene. Det ble regnet som bra den gangen.
På minussiden er alle de døde menneskene og de som mistet sin frihet.
Her er noen fakta om Napoleon som er mindre kjent.
1. Han gjeninnførte slaveriet
Den franske revolusjonen startet i 1789. Folk sloss mot kongen og adelen. Slagordet var frihet, likhet, brorskap.
De nye lederne avskaffet slaveriet i de franske koloniene.
Det endret Napoleon da han kom til makten ti år etterpå. Han gjeninnførte slaveriet i koloniene i Karibia.
Først i 1848 fikk slavene sin endelige frihet.
2. Kvinner mistet rettigheter under Napoleon
Slagordet gjaldt heller ikke for kvinnene.
Revolusjonen startet med at kvinner demonstrerte mot høye priser og mangel på mat. Kvinner deltok i kampene og protestene.
De vant kontroll over egen økonomi, retten til å drive handel og adgang til skilsmisse.
Det ble skrudd tilbake av Napoleon. Han innførte lover som fratok kvinnene rettighetene deres. Menn ble overordnet kvinner.
3. Han var årsaken til at Norge ble svensk
Landene i Europa var bekymret for at ideene fra den franske revolusjonen skulle spre seg. Franske bønder og arbeidere hadde fått mer makt. Kongen var henrettet og kongedømmet avskaffet. Frankrike var aggressive i utenrikspolitikken.
Flere kriger ble kjempet. I de ti første årene vant Napoleon.
Noen europeiske land gikk sammen mot Napoleon, andre støttet ham.
Danmark-Norge holdt seg først nøytrale. Så gikk britene til angrep på København. De ville hindre at danske skip kom i fransk tjeneste.
Da gikk Danmark inn på Napoleons side.
Da krigene var over og Napoleon hadde tapt, var det krigsoppgjør. Danmark måtte i 1814 gi fra seg Norge til svenskene.
4. Han vant en krig. Så ble han slått av været
Napoleon var en dyktig general som slo motstanderne i 77 av 86 slag.
Så marsjerte han mot Russland i 1812. Nå skulle han knuse tsaren, som hadde gått mot ham. Det ville bli en kjapp tur, mente Napoleon.
600.000 soldater gikk og red inn i Russland.
I starten møtte de motstand. Soldater døde i massevis både på russisk og fransk side. Men Napoleons hær fortsatte framover.
Da de endelig kom til Moskva, var byen tømt for folk og mat. Men seieren var Napoleons. Han hadde erobret Moskva.
Så satte russerne fyr på byen.
Napoleon måtte snu og gå tilbake til Paris. Været var fryktelig dårlig. På veien sultet soldater i hjel. De døde av kulde, sykdom og skader. Mange stakk av.
I alt var det en halv million soldater som døde på felttoget fram og tilbake til Moskva.
5. Napoleon var ikke liten
En hardnakket myte er at Napoleon var liten av vekst. Men det stemmer ikke. Han var rundt 1,70 meter høy, noe som var vanlig høyde på den tiden.
Han pleide å ha elitesoldater rundt seg. De var svært høye. Det kan være derfor han har framstått som lav.
6. Norske Hans var med da Napoleon med sin hær over Alpene dro
Hans Rustad ble født utenfor Kongsvinger i 1759. Som barn elsket han å lese, men manglet bøker. De fikk han låne i den lokale militærleiren.
Hans leste om matematikk, strategi og militær historie. Kommandanten i leiren hjalp ham inn på krigsskolen.
Da han var ferdig, reiste han til Paris. Det var der ting skjedde.
Hans Rustad søkte audiens hos Napoleon og fikk bli med på felttog til Østerrike.
Napoleon med sin hær dro over Alpene. Slik skulle han overraske fienden. Men det var et slit. Det var ingen veier. Hver kanon måtte dras oppover fjellsiden. De slet seg fram.
Hans Rustad var med.
7. Og da de kom til toppen, så møtte de ikke en hær
Da Napoleons hær kom til toppen med alt utstyret, maten, våpnene og kanonene, gikk de ned igjen på den andre siden.
De møtte slett ingen hær på fire tusen drabelige menn med duskeluer, jakker med blanke knapper og bukser med røde striper.
Og i hvert fall ikke soldater i tresko med firtoms - det vil si ti centimeter - spiker i.
Nede av fjellet måtte Napoleon finne den østerrikske hæren. Det ble nok et blodbad. Hans Rustad var midt i slaget. Franskmennene tapte først, men så vant de. Rustad overlevde.
Ingen vet hvem som lagde den norske sangen «Napoleon med sin hær».
Det kunne vært Hans Rustad, men han kom aldri tilbake til Norge etter tiden i Frankrike.
8. Napoleon var fan av forskning
Under Napoleons styre sto vitenskapen sterkt i Frankrike. Selv var han mest interessert i matematikk.
Da han dro på felttog til Egypt, tok han med seg 150 forskere som studerte landets historie og geografi.
Han gjorde store forbedringer i skolene, fra barneskoler til universitetene.
Det skjedde mange nye oppfinnelser på Napoleons tid. Mange av dem var beregnet på bruk i krig.
Blant annet fant noen opp hermetikkboksen, slik at det ble lettere å få med seg mat ut i krigen.
9. Graven hans står tom
Da Napoleon kom tilbake til Paris og hadde tapt nesten hele hæren i Russland, måtte han gå av som keiser.
Han gjorde comeback, men i 1815 ble han sendt i eksil på den britiske øya St. Helena. Der var det 2.000 kilometer til land.
Napoleon døde 51 år gammel og ble gravlagt på St. Helena. Graven er tom.
20 år etter sin død ble han gravd opp og fraktet tilbake til hjemlandet.
