Før vi fikk flagget som vi heiser stolt opp i dag, var det flere forslag på bordet.

Hvorfor er flagget i rødt, hvit og blått?

Og dette korset i midten, hvorfor har vi det?

Man kan da ikke seile uten flagg!

17. mai feirer vi at Norge fikk en egen grunnlov i 1814. Samtidig som vi fikk grunnloven ble det bestemt at vi hadde rett på å få vårt eget norske flagg.

Eller som de skrev på veldig gammel dansk: «Norge har Ret til at have sit eget Coffardie-Flag. Dets Orlogs-Flag bliver et Unions-Flag.»

Likevel så hadde vi ikke et eget flagg de første årene, men vi brukte det danske flagget med norsk løve. Eller det svenske flagget med de danske fargene i et hjørne.

Vi måtte skaffe oss vårt eget flagg!

En 10-åring tegnet det norske flagget

I 1821 kom Fredrik Meltzer med et forslag som endte med å bli det norske flagget.

Men det var ikke han som hadde tegnet det. Det var det sønnen hans på 10 år som hadde gjort.

Dette fortalte tippoldebarnet til Fredrik Meltzer til NRK i 2010.

– Egentlig hadde stortinget tenkt å gå for et annet flagg, forteller Øyvind Ødegaard, avdelingsleder ved Riksarkivet der den første flaggtegningen ligger, til ung.forskning.no.

For Fredrik Meltzer var det viktig at flagget var i frihetens farger. På samme måte som Nederland, Frankrike, USA og Storbritannia.

Han ville ha et korsflagg etter skandinavisk tradisjon. Han mente at et rødt flagg med et hvitt kors ville minne oss om Danmark og blåfargen vært en fin hilsen til vår nye union med Sverige.

Dessuten var det veldig enkelt for de som allerede hadde et dansk flagg å bare sy på blåfargen.

For i gamledager lagde folk flaggene sine selv, og det var viktig at det var lett å lage.

En like fra kongen

Da Stortinget hadde blitt enige om hvilket flagg som skulle bli det nye norske flagget, ble det sendt til kongen.

Siden vi var i union med Sverige, måtte den svenske kongen godkjenne det nye norske flagget.

– Det som er artig er påtegningen fra kongen, under flagget har kongen skrevet: gillas, sier Ødegaard.

– Det er svensk og betyr liker. Så vi pleier gjerne å si at dette er den første «liken» allerede i 1821.

– Men gillas her er kongens språk for å si at dette er godkjent.

Noen ville ha grønt flagg

Fredrik Meltzer var ikke den eneste som kom med forslag til flagg.

Det kom inn mange forslag, og her er det store forskjeller.

Et forslag som viser løven som også blir brukt i riksvåpenet.

Et forslag som kan minne om det finske flagget.

Dette har både løve, grønt og svart i flaggforslaget. Ganske langt unna flagget vi har i dag.

Hvorfor en løve og hvorfor ikke elg?

Når du tenker på et typisk norsk dyr, tenker du kanskje fort på en elg.

Men i flere av flaggforslagene var det en løve, og det er fortsatt en løve i riksvåpenet vårt i dag.

Riksvåpenet er gammelt, så nå må vi langt tilbake i tid.

– På 1100-1200-tallet fikk konge og adelsmenn et behov for å ha sitt eget identitetsmerke, som de kunne sette på våpnene eller klærne sine. Det var særlig nødvendig når de bar en rustning med lukket visir, og folk ikke visste hvem de hadde fremfor seg, forteller historiker Ole Kristian Grimnes til ung.forskning.no.

Vi må tilbake til 1280-årene, da riksvåpenet ble til.

Dette er det kongen Eirik Magnusson som står bak.

Eirik Magnusson ga løven en krone på hodet og en øks i hånda, for å vise forbindelsen med Olav den hellige, ifølge Store norske leksikon.

– Hvorfor brukte vi ikke et mer typisk norsk dyr?

- «Nasjonale» dyr som elg eller bjørn var neppe i hans tanker. Løven var for øvrig ikke ukjent for nordmenn, selv om de færreste hadde sett den med egne øyne, sier Grimnes.

- De hadde hørt om løven i Bibelen, der den er nevnt utallige ganger, gjennom hva de ble fortalt fra korstogene, og de kunne oppleve den i kunsten.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no