Dette landet klarer noe som ingen andre får til
– Det var bare Guyana i Sør-Amerika som besto testen, sier forsker.
Publisert
Tenk deg at skip og lastebiler som frakter mat til Norge plutselig slutter å komme.
Verken avokado, ris eller bananer slipper inn.
Hadde vi klart oss med maten vi lager her hjemme?
Halvparten fra utlandet
Både krig og klimaendringer kan føre til at det blir sendt mindre mat til Norge.
– Da måtte vi ha forandret kostholdet vårt, sier Christian Anton Smedshaug. Han forsker på matsikkerhet og landbruk i Norge.
– Hvis nordmenn spiser hundre matbiter, er rundt femti av dem produsert i utlandet, sier han.
I en ny studie fra Nature viser forskerne at det er få land som lager nok av alle typer mat som trengs for å ha et sunt og variert kosthold.
Kun ett land: Guyana
Forskerne så nærmere på matproduksjonen i 186 land og sammenlignet det med hvor mye folk anbefales å spise av syv ulike grupper mat.
Gruppene besto av grønnsaker, frukt, kjøtt, melk, fisk og sjømat, nøtter og bønner og matvarer som korn og poteter.
– Det var bare Guyana i Sør-Amerika som besto testen, sier Smedshaug.
Guyana har varmt klima, mye vann og områder som passer godt til jordbruk. Det bor også ganske få mennesker der.
– Det gjør det lettere å produsere nok av mange forskjellige typer mat til hele befolkningen.
Mer enn én av tre alle land klarte bare to eller færre av matgruppene.
Norge kan ikke dyrke alt
Smedshaug sier at forskerne i den nye studien regner på en litt annen måte enn vi vanligvis gjør når vi snakker om hvor selvforsynt et land er.
Studien viser ikke om landene lager nok av maten folk faktisk spiser.
– De ser om landet klarer å lage nok av maten som er anbefalt å spise, sier han.
Du har kanskje hørt om de norske kostholdsrådene? På samme måte har eksperter laget kostholdsråd for verden. De kalles Livewell og har blitt laget av Verdens naturfond (WWF).
– Det er vanskelig for Norge å nå de målene alene, sier Smedshaug.
Norge ligger lang mot nord. Det påvirker matproduksjonen vår.
– Vi har mye beiteareal og mye gress, sier Smedshaug.
Vi kan ikke spise gress, men det kan kuer og sauer. Det gir oss melk og kjøtt.
Noen av matgruppene er ekstra vanskelige her.
– Klimaet vårt gjør det for eksempel vanskelig å dyrke mange nøtter her.
Studien viser at landene i Nord-Europa ikke engang produserer halvparten så mye frukt som innbyggerne skulle ha spist etter det anbefalte kostholdet.
Mer poteter og havregrøt
– Hva om en alvorlig krise gjør at Norge ikke får kjøpt mat fra andre land?
– Ja, da vil kostholdet vårt se ganske annerledes ut, sier Smedshaug.
Vi må si ha det bra til sjokolade og ris og si hei til poteter, gulrøtter og kålrot.
– Det også bli mer havregrøt og byggryn, sier han.
Vi kan også spise mye mer fisk.
– Vi må rett og slett være villige til å spise mer av det Norge klarer å lage selv, sier han.
Kan vi gå sultne?
– Hva kan være en grunn til at det blir vanskelig å sende mat til Norge?
– For eksempel hvis det blir krig, sier Smedshaug.
Da kan grensene bli stengt. Det samme kan skje om land som sender mat til oss får dårlige avlinger. Da kan de bestemme seg for å beholde mer av maten selv.
– Derfor er det ikke så smart å være helt avhengig av handel med andre land, sier Smedshaug.
Forskerne bak studien sier at land som produserer lite mat selv, kan bli ekstra sårbare. Det samme gjelder om de kjøper mye av maten fra bare ett eller få andre land.
Hvis Norge sluttet å få mat og andre nødvendige varer utenfra over lang tid, tror Smedshaug det ville blitt vanskelig.
– Da vil vi nok bli sultne, sier han.
Viktig med matlager
Smedshaug mener at Norge kan forberede seg på en vanskelig matsituasjon.
– Blant annet kan vi ha større lagre for korn og dyrefôr, sier han.
Da kjøper vi oss tid. Enten til å finne nye løsninger, eller til krisen går over.
Han synes også at barn og unge bør ha skolekjøkken og lære seg å lage sin egen grønnsakhage. Å dyrke mat selv kan være nyttig.
– Det er viktig for matsikkerheten vår, sier han.
