Disse orangutangene arrangerer leketreff for ungene sine i jungelen
Det er ikke bare vi mennesker som arrangerer playdates for ungene våre.
Publisert
Når småbarnsfamiliene er tilbake fra sommerferie, men skoler og barnehager fremdeles holder stengt, kan det by på utfordringer.
Hva skal vi finne på? Og ikke minst: Hvem skal ungene leke med?
Da kontakter foreldre hverandre og planlegger og organiserer såkalte playdates – eller leketreff på godt norsk.
Nå viser ny forskning at dette ikke er noe bare mennesker holder på med. Orangutang-foreldre gjør nemlig det samme.
Oppdrar unger uten partner
Orangutanger likner mye på mennesker.
De er blant våre nærmeste slektninger og deler 97 prosent av DNA-et vårt, ifølge Greenpeace.
Unge orangutanger bruker for eksempel slang for å vise at de er kule, ifølge denne saken på forskning.no. De lærer egne rop og bruker dem når de er sammen, nesten som ungdommer som snakker med vennene sine.
Men det er særlig én ting som skiller apekattene fra oss mennesker: Orangutanger lever som regel alene. De har hvert sitt territorium og et tydelig behov for å være i fred, ifølge The Guardian, som omtalte den nye studien først.
Siden de helst vil være i fred, skulle man kanskje tro at de holder seg unna andre unger også. Men det gjør de altså ikke.
Oppsøkte andre mødre
Forskerne observerte 31 mor og barn-par som levde i jungelen i Indonesia. De så på hele 30.000 timer med opptak.
Da fant de ut at orangutang-mødrene av og til beveget seg inn i territoriene til andre mødre med unger på omtrent samme alder.
Der fikk ungene leke litt sammen, før de dro hjem igjen.
For ungene var jo dette bare gøy. Men for mødrene kostet det både tid og energi å planlegge og gjennomføre leketreffene. Det gikk også utover tiden de brukte på å finne mat.
Så da melder spørsmålet seg: hvorfor i all verden er dette så viktig? Og hvorfor er forskere så opptatt av akkurat orangutangene?
Lærer oss å overleve
Forskerne tror dette sier noe om hvor viktig lek er for alle dyr, også mennesker.
Den lærer oss å være sosiale og å tåle forskjellige følelser, som for eksempel å bli sint, trist, redd og glad. Lek kan også gjøre oss flinkere til fysiske ting, som å klatre, løpe, hoppe og sprette, ifølge forskerne.
Samtidig blir vi flinkere til å tenke og vurdere situasjoner – særlig når ting skjer fort og endrer seg raskt.
Krokodiller som leker sisten
De fleste dyr leker faktisk.
Babyaper ruller rundt, bjørnunger bryter med hverandre, krokodiller leker sisten, haier herjer med strandleker, og blekkspruter kan til og med flytte rundt på Lego-klosser.
Forskerne påpeker at lek er spesielt vanlig hos arter som har et komplisert sosialt liv.
Som regel er den ikke planlagt, men skjer når voksne dyr er samlet. Brunbjørnunger kan for eksempel løpe rundt og herje når mødrene møtes ved lakseelver for å fiske.
De spesielle orangutangene
Her skiller orangutanger seg ut fordi de i utgangspunktet ikke er så sosiale.
Ungenes lek er ikke bare noe som tilfeldigvis skjer fordi voksne orangutanger er sammen, men fordi mødrene faktisk legger til rette for det.
Derfor synes forskerne det var spesielt med disse leketreffene som orangutangene hadde.
Barn og lek
At leking er bra, viser også norsk forskning.
Forskning.no har tidligere snakket med forskere som mener barn tiltrekkes av den litt mørke siden av leken – nettopp for å lære.
Og at leken er best når barna får styre den selv, uten innblanding fra voksne.
