Orangutanger i store grupper finner på noe måter å rope på. De gjør dette for å være kule, sier Adriano Lameria, som forsker på orangutanger.

Orangutanger bruker slang for å «vise at de er kule»

De lærer rop av hverandre og bruker disse når de er sammen, nesten som ungdommer som snakker med venne sine

På andre siden av jorda ligger to øyer som heter Borneo og Sumatra.

Her er det en helt unik regnskog og jungel med utallige arter vi ikke har maken til her i Norge.

Helt spesielle fugler, frosker og apekatter bor på disse øyene.

Borneo og Sumatra er også de eneste stedene i verden hvor det bor orangutanger i skogen.

Orangutanger er menneskeaper. Det vil si at de ikke har hale og er veldig smarte.

Orangutanger er så smarte at de kan vise personlighet når de tegner, de sover i hjemmelagde hengekøyer når natten kommer, og kan bruke blader for å lage mer lyd når de roper, som vi i forskning.no og ung.forskning.no har skrevet om før.

Orangutanger lærer seg også å prate sammen på en spesiell måte i grupper, akkurat som vi mennesker gjør, viser ny forskning.

Her bruker en orangutang et blad for å få høyere lyd når den lager et varselrop.

Skal vise frem hvor kule de er

Orangutanger har slang som de lærer av hverandre, ifølge Adriano Lameira, som forsker på orangutangene på Borneo og en annen øy som heter Sumatra.

Når det er små grupper med orangutanger som er sammen lenge, så finner de på nye måter å rope på. De finner ikke på nye rop så ofte, men når de først har funnet på et, så fortsetter de å bruke det lenge, sier Lameria til avisa The Guardian.

I større grupper blir det litt mer bråkete. Her handler det om å skille seg ut, som når fugler synger, sier Lameria.

– Det virker som om de har lyst til å vise frem hvor kule de er, at de er rebeller, sier han til The Guardian.

Dette fører til at de ofte finner på nye rop i større grupper.

En kul orangutang fra Borneo.

Flinke til å prate

Orangutanger kan også fortelle hverandre om noe som har skjedd i fortiden.

Da forskerne fant ut det så de at orangutang-mødre ikke varsler med en gang de ser rovdyr. De venter heller til rovdyret har gått videre og faren er over for henne og barnet hennes.

Da kan hun rope ut en lyd som betyr «dette var farlig» til barnet sitt og andre orangutanger.

Nesten som mennesker

Vi mennesker lærer å snakke sammen på samme måte. Vi finner også på nye ord og måter å si ting på som vi deler med vennene våre. Vi snakker også dialekter som ligner på sånn de vi bor sammen med snakker.

Grupper med orangutanger og grupper med mennesker oppfører seg på denne måten ganske likt. Derfor kan det være lurt å studere orangutanger hvis vi vil skjønne mer av hvordan vi lærte oss å prate, sier Lameria.

Dette kan være med å vise at vi mennesker ikke bare plutselig utviklet språk, men at det utviklet seg over tid, mener han.

Det å undersøke menneskeapene, sånn som sjimpansene og orangutangene, kan hjelpe oss med å forstå hvordan mennesket ble til. Derfor må vi passe på at de ikke blir utryddet, mener doktor Adriano Lameria ifølge en pressemelding.

En orangutang fra Sumatra. Denne er fra Tapanuli-området nord på Sumatra, og er en egen art vi ikke visste var anderledes før 2017. Det er kun 800 stykker av denne typen orangutang igjen, ifølge orangutan.com.

Utryddningstruet

Orangutanger er i følge Verdens naturfond (WWF) kritisk utrydningstruet. Det er bare rundt 120.000 orangutanger fordelt over tre arter.

Aller flest er det av de fra Borneo, som er 104.000.

Sumatra-arten finnes det 13.000 av, mens den minste arten er Tapanuli-arten, som ble oppdaget i 2017. Den finnes det bare 800 stykker av.

Sjimpanser som snakker med dialekt

Sjimpanser, som er i slekt med oss mennesker og orangutangene, kan også lære seg dialekter.

Sjimpanser som hadde vært i en dyrehage i Nederland ble flyttet til en dyrehage i Skottland. De skotske sjimpansene reagerte forskjellig på det å bli servert epler. De syntes det var teit siden de var vant til å spise epler.

Sjimpansene som hadde vært i Nederland syntes på den annen side at dette var veldig spennende, for de var ikke like vant med epler.

De skotske sjimpansene gryntet bare litt for å få epler, mens de nederlandske sjimpansene brukte en mer begeistret lyd.

Etter hvert brukte de nederlandske apene også dette gryntet, selv om de fortsatt viste at de syntes epler var veldig spennende. Dette var for å passe inn med måten de andre sjimpansene snakket på.

Sjimpansen Julius måtte sikkert lære seg å prate som de andre sjimpansene gjorde når han flyttet inn i Kristiansand Dyrepark.

Kilde:

Adriano R. Lameira m.fl., Sociality predicts orangutan vocal phenotype, Nature ecology and evolution, 2022

Powered by Labrador CMS