Teknologien ble funnet opp under pandemien. Nå skal den slåss mot slanger
Forskere vil bruke vaksine-oppfinnelsen fra pandemien til å hjelpe folk som har blitt bitt av slanger.
Publisert
I 2019 dukket et nytt virus opp. Covid-19 smittet folk over hele verden.
Her i Norge stengte barnehager og skoler i flere uker.
Og det fantes ingen vaksiner som kunne beskytte oss mot viruset.
Men en ny oppfinnelse ga vaksiner på rekordtid. Den kalles mRNA-teknologi.
Nå har britiske og danske forskere testet teknologien mot noe helt annet.
Nemlig gift fra slanger.
Hva er mRNA-teknologi?
mRNA gir beskjed til cellene i kroppen hva den skal lage.
Alle cellene våre inneholder DNA. Du kan se for deg DNA som en stor oppskriftsbok. Da er mRNA en kopi av én av disse oppskriftene.
mRNA-teknologi er å lage slike oppskrifter på et laboratorium, som så kan sprøytes inn i kroppen.
Kan bli skadet resten av livet
Heldigvis er ikke den norske hoggormen så farlig.
Men i verden dør rundt 110.000 mennesker hvert år etter å ha blitt bitt av giftige slanger. Og omtrent 400.000 blir skadet for livet.
Det skriver Verdens helseorganisasjon.
Noen må amputere en arm eller et bein. Andre får skader inni kroppen som aldri blir bra igjen.
Heldigvis finnes det motgift mot de fleste slanger. Men selv om de redder livet ditt, kan musklene rundt bittet bli skadet.
Derfor er teknologien som lagde covid-19-vaksinene så smart, mener forskerne bak den nye studien.
Lærer musklene å lage motgift
Forskerne har nemlig laget små koder som kan sprøytes rett inn i musklene.
Det er disse kodene som kalles mRNA.
Når de blir sprøytet inn i kroppen, lærer musklene å lage sin egen motgift.
Dette er noe helt annet enn vanlig motgift. I dag lages motgift ved hjelp av levende slanger og andre dyr.
Ikke bare er slik gift vanskelig å lage. Den virker heller ikke så godt mot i muskelen der du blir bitt.
Slik lages motgift i dag
Først melker du en levende slange for gift.
Så sprøyter du litt av giften inn i et dyr, som en hest. Hesten lager motgift inni kroppen sin.
Så tapper du ut blod fra hesten og renser ut motgiften.
Ikke bra nok ennå
I første omgang har forskerne testet den nye metoden på mus.
Giften musene fikk, stammet fra en type lanseslange. Disse skvetne slangene lever i Mellom- og Sør-Amerika og har et dødelig bitt.
Mus som hadde fått den nye motgiften, ble ikke syke av slangegiften.
Men teknologien er ikke bra nok til å bruke på mennesker ennå.
Forskerne måtte nemlig gi musene den nye motgiften to dager før giften.
Ellers virket det ikke.
Kan bli nyttig mot andre typer gift
For at den nye metoden skal kunne brukes, må forskerne klare å lage en motgift som virker raskere.
Samtidig kan det hende ideen er nyttig mot andre typer gift. Det sier Andreas Laustsen i en pressemelding.
Han er en av forskerne bak den nye studien.
– Kanskje kan det stoppe farlige giftstoffer fra bakterier, sier Laustsen.
