Gresk ild var ekstremt farlig og topphemmelig

Bomber er et fælt, men mektig våpen. 

Det har det vært i århundrer. Og noe som lignet på bomber, ble brukt allerede for tusen år siden og enda lenger tilbake. 

I flere hundre år var store deler av Hellas en del av Det bysantinske riket. Riket var stort, mektig og rikt. De hersket over store og viktige byer.

For å beskytte riket sitt hadde bysantinerne en sterk hær og mange krigsskip. Og de hadde et helt spesielt våpen for hånden. Ild.

Brant på vann

Det var ikke vanlig ild, som fra et bål. De gamle grekerne brukte en veldig brennbar væske. Blandingen kalles gresk ild.

Fordelen med væsken – og ulempen for motstandernes del – var at væsken til og med kunne brenne på vann. Det skriver Store norske leksikon.

Væsken la seg på vannflaten og brant. Det var veldig farlig for krigsskip som havnet i flammene. Derfor ble den spesielle ilden gjerne brukt i kamper på sjøen. Den kunne heller ikke slukkes ved å tømme vann på.

Oppskriften var like hemmelig som den var verdifull.

I flere hundre år har kjemikere, historikere og arkeologer forsøkt å finne oppskriften. Det skriver to australske forskere i The Conversation.

Trolig en spesiell olje

Oppskriften forsvant nemlig da Det bysantinske riket falt på midten av 1400-tallet. Da tok osmanene over områdene som bysantinerne hadde styrt.

Likevel er det en del vi vet, skriver de australske forskerne.

Blant annet er det ganske sikkert at oppskriften på gresk ild opprinnelig bestod av en spesiell type olje som bare finnes i dette området, ifølge de to.

Store norske leksikon nevner også bek og svovel. Bek er laget av tjære fra trær, mens svovel er et brennbart grunnstoff.

Blandingsforholdet kjenner vi ikke. Men vi vet hvordan de sprøytet det mot fienden. De brukte store tuber laget av metallet kobber. Og så ble blandingen antent så snart den ble sprøytet ut i lufta.

Gresk ild i granatform

En fortelling fra en krig mellom bysantinerne og republikken Pisa, sier at den greske ilden ble sprutet ut gjennom dyrehoder av metall. Det må ha sett skremmende ut for motstanderne.

I 2022 fant forskere ut at en tusen år gammel leirkrukke inneholdt restene etter brennbart materiale. De lurte på om krukken kunne være en gammeldags granat. 

I en artikkel på forskning.no fortalte forskeren Rainer Atzbach at han ikke var overrasket over funnene. 

Vi vet at det fantes håndgranater helt tilbake til mellom år 600 og 700 etter Kristus, fortalte han. Også granatene ble kalt gresk ild. 

– Den greske ilden ble enten kastet i krukker eller blåst ut fra rør. Spesielt i krigføring til sjøs har det vært brukt, siden man ikke har kunnet slukke brannen, heller ikke med vann.