Denne skapningen vil helst ikke være et insekt
Pinnedyr er veldig gode til å se ut som pinner. Men det er ikke det eneste de gjør for å unngå å bli spist.
Publisert
– På film prøver de å lage alle mulige slags sprø romvesener. Men alt du trenger å gjøre er å se til insektene. Der finnes de allerede, sier insektsforsker Braxton Jones til det australske mediet ABC.
Og han har rett i at insektene kommer i de mest utrolige variasjoner.
Noen av dyrene som han forsker på selv, er ekstremt gode til å se ut som noe annet enn de egentlig er.
Som en del av en plante. Dyrene kalles spøkelsesdyr, for de er så vanskelige å oppdage.
Pinnedyr er et eksempel på et slikt dyr. Og som navnet tilsier ser de virkelig ut som pinner.
De går mer eller mindre i ett med treet eller busken de holder til i og spiser blader fra.
Halvmeters insekt holdt seg helt skjult
Det er fortsatt mye vi ikke vet om pinnedyr og andre insekter. I 2025 skrev ung.forskning.no om et gigantisk pinnedyr som nettopp var blitt oppdaget i Australia.
Det var like langt som en katt. Da er det ganske imponerende at ingen har klart å finne det tidligere.
Men pinnedyret er gode til å gjemme seg. Det gjør de nettopp ved at de ser ut som pinner.
I tillegg er Australia enormt stort. Det samme er mangfoldet av dyr som lever der. Det er fortsatt mye å undersøke.
Nå har australske forskere gjort en skikkelig opprydning i noen andre australske arter som ligner på hverandre.
Stor som en smarttelefon
For eksempel har den nye arten Anchiale robusta hittil hatt navnet Anchiale briareus. Så viste det seg at briareus egentlig var to ulike arter.
Disse pinnedyrene er mindre. Men du ville du nok heller ikke tenkt på dem som småtasser om du møtte på en (om du altså klarte å få øye på den).
Robusta kan bli opp til 16 centimeter lang. Omtrent det samme som en stor smarttelefon. Hunnene blir litt større enn hannene.
Det å beskrive arter er ofte detektivarbeid, forklarer Jones.
Mange arter er veldig like
– Til og med blant noen av Australias mest fotograferte og rapporterte insekter finner vi arter som har klart å snike seg unna å bli vitenskapelig beskrevet.
Når forskere beskriver en art, finner de for eksempel ut hvordan arten skiller seg fra arter som ligner.
Jones sier at de ulike Anchiale-pinnedyrene er ganske vanlige i Australia. Derfor syns han det er fascinerende at han og andre forskere fortsatt oppdager nye ting.
– Det er så mye vi ikke vet om dem, sier han til avisa The Guardian.
Enslige engelske pinnedyrdamer
Vi har ingen pinnedyr som lever vilt i Norge. Men i England finnes de. Forskning.no skrev om dem i 2019. Pinnedyrene har riktignok ikke kommet seg dit uten hjelp fra folk.
De engelske pinnedyrene lever på Scillyøyene. Dit kom de med båter fra New Zealand for om lag 100 år siden.
Det litt spesielle med pinnedyrbestanden her er at det kun finnes hunner.
Vanligvis ville det betydd dårlig med barn og en utdøende befolkning. Men pinnedyrdamene kan klone seg selv uten hjelp fra noen hann.
Dette er ikke normalen på New Zealand, så forskere undrer seg litt over oppførselen hos de engelske pinnedyrene.
Kanskje klarte ikke hannene seg på Scillyøyene, av en eller annen grunn. Eller kanskje manglet det hanner hele tiden.
Hos flere arter pinnedyr kan hunnene klone seg selv.
Kler seg ut som maur
Og hva er egentlig vitsen med å se ut som en pinne?
Du har vel gjettet det allerede. Insekter er veldig god mat for sultne rovdyr. Pinner er ikke særlig fristende. Og et insekt som ser ut som en pinne har større sjans for å overleve.
Som egg og nymfer, altså små insekter, er de ekstra utsatt. Og da har pinnedyrarten Extatosoma tiaratum funnet på noe enda mer genialt enn bare kamuflasje.
Eggene legges på skogbunnen. Maur tror eggene er frø, og frø vil de gjerne ha med inn i tua. Eggene blir beskyttet der inne fra farene utenfor.
Og når de klekker, ser de små nymfene ut som maur. Dermed blir de ikke angrepet av maurene og kan rusle ut i verden og etter hvert innta pinneform.
