Hvorfor tar det så lang tid fra forskerne finner ut av noe, til politikerne gjør noe med det?
Nå har forskere funnet ut av hvor mange år det tar fra forskning ligger på bordet, til politikere gjør noe med det.
Publisert
Det er ikke så rart mange unge er bekymret for femtiden.
FNs klimapanel har sagt det samme i over 30 år: Vi må kutte i utslippene nå.
Likevel øker de globale utslippene fortsatt.
Hvorfor tar ting så lang tid?
Både lang og kort tid
Sju år.
Det er tiden det tar fra forskere beviser noe, til politikere prøver å gjøre noe med det, i gjennomsnitt.
Det viser en ny studie publisert i tidsskriftet Cell Reports Sustainability.
Er dette egentlig kort eller lang tid?
Vi spurte klimaforsker Tor Håkon Inderberg hva han synes.
– Begge deler, svarer han.
Særlig hvis det er store og vanskelige ting det er snakk om. Da er det ikke rart at det tar lang tid, ifølge han.
Utydelige forskere
Det finnes flere forklaringer på hvorfor det er sånn, ifølge Inderberg:
Én av dem er utydelighet.
– Forskere er ofte ikke helt tydelige på det de har funnet ut. I tillegg kan de være ganske uenige om hva som er den beste løsningen, sier Inderberg.
Inderberg, som selv er statsviter, mener kanskje noe annet om hvilken klimaforskning som er viktigst enn en samfunnsøkonom.
Mens samfunnsøkonomene ser på hva som er økonomisk fornuftig å gjøre, vil en statsviter være mer opptatt av internasjonalt samarbeid og klimaavtaler.
– Vi kan komme frem til ganske forskjellige anbefalinger til politikerne. De er ikke alltid motstridende, men det gjør det likevel litt vanskelig for dem, sier Inderberg.
Politikere må tenke på konsekvenser
– En annen ting vi må huske på, er at forskning og politikk er to forskjellige ting, sier forskeren.
Forskere vil helst komme frem til mest mulig riktig kunnskap. De prøver å finne den aller beste løsningen uten å måtte tenke på andre ting. Det kan for eksempel være ting som arbeidsplasser, forholdet mellom nord og sør, kvinner og menn, kommuner og byer.
Men det kan ikke politikerne. De må ta mange hensyn.
Som for eksempel folk som bor i Stavanger. Der skjer mye av oljeproduksjonen, og hvis vi slutter helt med olje, vil mange miste arbeidsplassene sine der.
– Sånn sett er det bra at vi forskere ikke er politikere, og at vi ikke blander de rollene for mye, sier Inderberg.
Politikerne må også tenke på om de vil bli valgt på nytt eller ikke.
Da må de prøve å gjøre så mange som mulig til lags – over hele Norge. Da blir det tøffere å ta gode og riktige valg, sier Inderberg.
Veldig vanskelige konflikter
En annen vanskelig sak for politikerne, er energi.
Vi må produsere mer strøm i Norge, ifølge regjeringen. Det betyr at vi må installere flere kraftverk. Dette går utover skogene og fjellene våre.
– Dette er en veldig vanskelig konflikt, sier Inderberg.
Vi kan bli mer klimavennlige når vi bygger flere kraftverk som bruk vann, vinn eller sol til å lage strøm. Men da bygger vi også ned naturen vår, som fanger klimagasser fra atmosfæren.
– Dette er den store utfordringen akkurat nå, sier Inderberg.
Her har politikeren en veldig vanskelig jobb, mener han.
Må bli tøffere
Inderberg vet at det kan være frustrerende når politikeren ikke tar klimakrisen på alvor, særlig når forskningen viser hvor alvorlig den er.
Han mener politikerne må bli tøffere.
– Jeg er litt frustrert over det tar litt for lang tid. For det er det ingen tvil om at det gjør, sier han til forsning.no.
– Vi må forvente at politikerne tar tøffere valg om klimapolitikk. Noen må etter hvert slutte å gjøre det de gjør, som for eksempel olje og gassproduksjon.
Klimalover er ikke det samme som politikk
Det forskerne bak den nye studien gjorde, var å se på hvor lang tid det tar før forskningen kommer inn i store politiske dokumenter som FN-konvensjonene. I tillegg så de på mer lokale lover og planer.
Det er nemlig ganske store forskjeller.
Ordet avskoging kom ganske raskt inn i FNs konvensjon om biologisk mangfold. Men det tok 27 år før begrepet «økosystemtjenester» kom inn i FNs klimakonvensjon.
Det tok 22 år før ekstremvær ble nevnt i FNs ørkenkonvensjon. Det er kanskje litt rart, for tørke, hetebølger, store flommer og stormer har en direkte og innvirkning på ørkenspredning, påpeker forskerne.
