Forskere aner ikke hvor gamle sopper kan bli

Er denne soppen 10 eller 1.000 år?

Nærbilde av råttent treverk med et nettverk av hvite sopptråder.
Mesteparten av kroppen til soppen skjuler seg som tynne tråder under bakken eller inni trær. Nettverket kan strekke seg mange meter. Eller kilometer. Hvor gammel må soppen være for å ha kommet så langt?
Publisert

Det finnes noen seriøst gamle skapninger på jorda.

Treet Methuselah er et 4.858 år gammelt furutre som vokser i fjellet i California i USA.

Det finnes også flere andre trær som er flere tusen år gamle.

Og verdens eldste dyr kan være enda eldre. Det gjelder en glassvamp av arten Monorhaphis chuni – dyr som lever dypt i havet. Den har trolig vært i live mellom 3.000 og 11.000 år.

Av andre gamle dyr kan vi også nevne kuskjellet Ming, som ble 507 år gammelt. En håkjerring – en type hai – har levd i mellom 272 og 512 år. Og en grønnlandshval som var minst 211 år gammel.

Men hvorfor er sopper ofte ikke med på listene over imponerende alder?

Mystiske sopper

Nylig skrev forskere om akkurat dette.

De mener at verdens eldste organisme godt kan være en sopp. Men forskerne innrømmer at de vet veldig lite om hvor gamle sopper kan bli.

– Vi vet egentlig ikke om 10 år eller 500 år er gammelt for en sopp, eller hvor mye det varierer mellom soppartene, sier Kristin Aleklett fra Universitetet i Lund i Sverige i en pressemelding.

Det er fordi det ikke finnes noen god måte å måle soppenes alder på.

Nærbilde av en sopp som vokser ut av en sprukken trestamme i skogen.
Bare hatten stikker ut. Dette er soppens fruktlegeme, som slipper ut sporer som kan spre seg til andre deler av skogen. Resten av soppen er opptatt med å spise opp trestammen fra innsida.

Skjulte nett

Når forskerne snakker om sopp, mener de ikke hattene som stikker opp av bakken eller trestammer.

Det er bare en liten del av soppen – omtrent som eplene på et epletre. Den egentlige kroppen til soppen består av et nettverk av tynne tråder som snor seg under bakken eller inne i råtne trestammer.

Trådene kan spre seg ut over store områder der soppen jakter på mat, som dødt løv eller treverk. En del av nettverket kan dø på ett sted, mens nye deler vokser ut et annet.

Kryper fra stamme til stamme

Forskere kan bruke gentester for å avgjøre at sopptrådene i et område tilhører det samme individet.

Men når det kommer til alder, er det verre. Cellene i sopptrådene forteller ingenting om hvor lenge de har vokst på et bestemt sted. Er det to år? Eller 2.000?

I noen tilfeller er det mulig å gjette. Sopp i en trestamme kom dit kanskje da stammen først begynte å råtne. Men kanskje er den mye eldre. Soppen kan jo ha vokst dit igjennom skogbunnen fra en annen stamme som er borte for lengst.

De sikreste tallene har vi nok fra hekseringer.

Hvite sopper danner en sirkel på en grønn gressplen med trær i bakgrunnen.
En heksering i en plen. Ringen blir større, jo eldre soppen er.

Avslørende ringer

I skogen og på gressplener dukker det av og til opp mystiske ringer av grønt gress eller sopphatter. De kalles hekseringer fordi folk tidligere trodde at de var spor etter heksemøter eller dansende alver.

Men egentlig er de altså lagd av sopp.

Soppen har slått seg til et sted, og så vokser sopptrådene ut fra dette punktet. De sprer seg likt i alle retninger, og dermed lager de en ring. Med tiden blir ringen større og større. Noen blir enorme.

Siden forskere vet omtrent hvor fort slik sopp vokser, kan størrelsen på ringen fortelle hvor gammel denne soppen er.

Forskning viser at de fleste hekseringer ikke er mer enn 80 år gamle. Men noen er mye eldre. En heksering i Frankrike målte for eksempel 800 meter i diameter, og var trolig rundt 700 år gammel.

Og så er det gigantsoppen som vokser i Oregon i USA, da.

Bredt landskap med grønn dal, trær, fjell og skyet himmel. På gressletten synes en ring av grønnere gress.
Ser du hekseringen? Soppen påvirker veksten til gresset. Derfor er hekseringen også synlig når soppen ikke har hatter.

Enorm sopp

I nasjonalparken Malheur National Forest er trær i et 10 kvadratkilometer stort område angrepet av honningsoppen Armillaria ostoyae. Den spiser opp stammene fra innsida.

For noen tiår siden oppdaget forskere at soppen i alle disse trærne faktisk er det samme individet. Én eneste sopp har altså vokst utover hele området. Det må ha tatt lang tid.

Noen forskere har regnet ut at kjempesoppen i Oregon kan være mellom 1.900 og 8.650 år gammel. Men ingen vet sikkert.

Det trengs både mye arbeid og nye målemetoder før forskerne kan si noe sikkert om hvor gamle sopper kan bli.

Det synes Aleklett er bare morsomt.

– Jeg synes det er kjempespennende at det fortsatt er så mye igjen å oppdage om sopper. Det lever et stort rike av organismer ved siden av oss, som vi fortsatt vet så lite om, sier hun.

Kilder:



Powered by Labrador CMS