Ørsmå levende skapninger lager enorme skyer på himmelen
Trodde du skyene ble skapt av vann og luft? Tro om igjen!
Joda, selvsagt må det vann til for å lage skyer.
Usynlig vanndamp i lufta samler seg til ørsmå, flygende dråper. Disse dråpene er synlige, og når det er mange nok av dem, vises de som hvite skydotter på himmelen.
Men hvis du bare har vann og luft, er det faktisk skikkelig vanskelig å lage skyer.
De ørsmå dråpene som danner seg, fordamper snart igjen.
For at dråpene skal holde seg, og bli større, trenger de noe å klistre seg fast i – en kondensasjonskjerne.
Dette er bitte små partikler, for eksempel støv, sot eller andre stoffer som svever i lufta.
Altså: Ingen skitt – ingen sky!
Natur og mennesker
I dag er en del kondenseringskjerner faktisk ordentlig skitt, lagd av mennesker. Fabrikker, kjøretøy og kraftverk slipper ut partikler som sot og eksos.
Men de fleste partiklene som lager skyer, kommer fra naturen. Det kan for eksempel være saltpartikler fra havet eller støv som virvles opp av vinden.
Og stoffer lagd av liv!
Pollen, bakterier, virus og soppsporer er med på å lage skyer. Det er også, utrolig nok, fantasillionene av ørsmå plankton som lever i havet.
Sjø-lukt
Planteplankton er encellede planter som lever av sollys.
Disse knøttene slipper ut gassen dimetylsulfid. Dette er en av de viktigste kildene til typisk sjø-lukt.
Oppe i lufta blir gassen til to andre stoffer. Vi vet at det ene stoffet er en viktig kilde til partikler som lager skyer.
Men hva med det andre? Hittil har ingen visst.
Like mange kjerner
Nå viser ny forskning at dette stoffet kan være mye viktigere enn vi har trodd.
Forskere har gjort forsøk med en veldig avansert maskin ved forskningssenteret CERN.
Der viste de at begge stoffene fra plankton faktisk lager omtrent like mange kondensasjonskjerner. Særlig på kalde steder på kloden.
Dermed kan forskerne ha løst et mysterium.
Ukjent kilde
Vi mennesker prøver å lage gode modeller for hvor mye skyer som dannes i ulike områder på kloden.
Det er viktig, ikke minst for å spå hva som vil skje når klimaet endrer seg. Skyer er nemlig med på både å varme opp og kjøle ned kloden vår.
Modellene tar med alle kildene til kondensasjonskjerner vi vet om. Men noe må være feil. For observasjonene fra noen havområder på jorda stemmer ikke med modellene.
Observasjonene tyder på at det finnes en stor, ukjent kilde til kondensasjonskjerner som vi ikke har regnet med.
Kanskje er det nettopp stoffet som planktonene lager?