Øgler kokt i olivenolje skulle hjelpe på hårveksten, ifølge eldgammel medisinbok
Og flodhester ble brukt mot tannverk.
Publisert
Til alle tider har vi mennesker prøvd å løse problemer i livene våre – både store og små.
I gamle dager hadde folk noen litt spesielle oppskriftsbøker. De inneholdt ikke oppskriftene på matretter, men på medisiner. Før legenes tid tok folk saken i egne hender.
Nå har forskere undersøkt disse oppskriftene nærmere. De har sett nærmere på tyske medisinbøker.
Hva fikk folk egentlig ut av disse bøkene? Prøvde de triksene selv? Forskerne har tatt i bruk interessante metoder og undersøkt dette nærmere.
Brukte de egentlig oppskriftene?
Hver gang noen bladde i bøkene og tok på sidene, la de fra seg bitte små spor, forklarer forskeren Stefan Hanss. Han har vært med i arbeidet i studien og skriver om funnene på nettstedet The Conversation.
Disse sporene består av proteiner, som finnes i alt som lever. Forsiktig hentet forskerne prøver fra sidene. Disse ble undersøkt i et laboratorium.
Forskerne tok prøvene fra trykte bøker. Det vil si bøker som var produsert i flere eksemplarer og ikke bøker som folk hadde skrevet med sin egen håndskrift.
Dette var for å finne ut hvordan folk faktisk brukte oppskriftene i bøkene.
Mye hår var tegn på god helse
Proteinene som forskerne fant på sidene, kunne si noe om hva leseren en gang hadde tatt i.
Ofte stemte det godt med det som stod i oppskriftene.
Forskerne klarte å finne igjen noen av ingrediensene. For eksempel fantes bøketrær og rosmarin i en oppskrift mot hårtap.
– Dette fokuset på hår er ikke overraskende, skriver Hanss.
– Skjegg og nye frisyrer kom på moten under renessansen, fortsetter han. Han skriver at mye hår ble forbundet med god helse og maskulinitet.
Renessansen var en tidsperiode som startet i Italia på begynnelsen av 1400-tallet og spredde seg i Europa over de neste par hundre årene.
Forskerne fant drøssevis av råd mot hårtap. Noen sprøere enn andre. Et tips var å koke øgler som firfisler i olivenolje til de gikk i oppløsning. Så skulle blandingen stå i sola i to-tre uker før den ble drukket.
Flodhest mot svarte tenner
Tenner fra flodhest var en annen ting som ble brukt til mye rart. Det fantes ikke noen flodhester i Tyskland, men mange av ingrediensene i disse bøkene kom fra andre steder i verden.
Forskerne fant flodhest-rester på sider med råd mot tannproblemer. Og det var det mye av på denne tiden.
Leserne kunne også få råd om stinkende ånde, svarte tenner og løse tenner.
Testet gamle medisinplanter
Det kan nok tenkes at det ble noen skuffelser når folk oppdaget at oppskriftene ikke virket.
Også hjemme i Norge har folk prøvd å kurere sykdom. Ofte ble planter brukt. Forskere har også undersøkt hva slags gamle medisinplanter som faktisk fungerer.
De sjekket oppskrifter i svartebøker og testet planter i laboratoriet. Funnene viste at en del gamle medisinplanter trolig har hatt effekt.
I april 2025 skrev forskning.no om blodet. Det har også blitt brukt når folk har forsøkt å bli friskere.
Desperate løsninger
På midten av 1800-tallet herjet en kolera-epidemi i Europa.
– Man hadde nesten ingen medisiner, og folk visste lite om kroppen, sa biologen Katrine Lekang i artikkelen. Hun har skrevet en bok om blod.
Store pestepidemier gjorde folk desperate. Folk døde, og legene måtte prøve å finne opp en løsning, forklarte hun.
Legene forsøkte å sprøyte melk inn i blodårene på en pasient.
Pasienten overlevde. I dag skjønner vi at det ikke var på grunn av melken. Likevel fortsatte legene å gjøre dette i flere år.
