Hvor kommer det første livet på lavaen fra?
Like etter at lavaen fra et vulkanutbrudd har størknet, flytter ørsmå levende vesener inn. Men hvor kommer de fra?
Publisert
Ingenting kan leve i flytende lava.
Den glødende gugga som tyter ut fra jordas indre, er over 1.000 grader celsius. Det er nok til å drepe alt som lever.
Men hva skjer når lavaen størkner og kjølner?
Hvor lang tid tar det før levende skapninger slår seg ned på den nye steinen? Og hvor kommer disse innflytterne fra?
Det hadde forskeren Nathan Hadland og samarbeidspartnerne hans lyst til å finne ut av.
Så fikk de hjelp av en vulkan. Tre ganger.
Utbrudd på Island
I løpet av noen få år hadde vulkanen Fagradalsfjall på Island hele tre utbrudd.
Det første startet 19. mars i 2021. Og da begynte også forskerne arbeidet sitt.
De tok prøver av lavasteinen så snart den hadde størknet. Så kom de tilbake med rundt to ukers mellomrom, for å ta nye prøver. Det samme gjorde de da vulkanen hadde utbrudd i 2022 og 2023.
Forskerne undersøkte prøvene med avansert måleutstyr for å finne DNA – altså arvestoff fra levende vesener.
Tøffingene kom først
Prøvene viste at det flyttet inn ørsmå, usynlige innbyggere nesten med en gang:
Bakterier!
De første typene var skikkelige tøffinger.
Den størknede lavaen inneholder veldig få næringsstoffer og er ekstremt tørr. Selv etter at det har regnet, forsvinner vannet fra steinen i rekordfart.
Bakteriene som først bosatte seg på steinen, var nettopp arter som tåler ekstreme miljøer.
Lite samfunn
Den første vinteren døde mange av innflytterne. Men etter hvert bodde et fast lite samfunn av bakterier på den golde steinen. Dette skjedde etter alle de tre vulkanutbruddene.
Slik kolonisering er veldig viktig. Dette første livet forandrer leveområdet på steinen, slik at det etter hvert blir mulig for flere arter å slå seg ned.
Men hvor i all verden kom de første bakteriene fra?
De første blåste inn
Det er flere svar, ifølge forskerne.
Mange av bakteriene som kom i løpet av de aller første dagene, stammet fra jord. Støv fra områdene rundt hadde blåst inn over den størknede lavaen.
Noen bakterier kom også svevende i lufta.
Men etter hvert ble en annen kilde mye viktigere:
Regn!
Beboere i atmosfæren
Forskere har lenge visst at bakterier og andre mikroorganismer svever rundt i atmosfæren.
Og når det regner, tar regndråpene med seg noen av disse skapningene til jorda.
Mikroorganismene kan til og med være med på å starte regnværet!
Hvis det skal begynne å regne, må vanndamp i atmosfæren slå seg sammen til små dråper. Det starter ofte ved at vanndamp begynner å klistre seg til partikler som svever rundt der oppe.
Slike partikler kan for eksempel være ørsmå fnugg av støv – eller bakterier.
LES OGSÅ
