Vi bruker flest plastposer i Europa:
– Norge er ikke gammeldags og bakpå
Aktivisten som fikk plastposene forbudt i Kenya, kritiserer Norge. Plastposeprodusent er uenig.
Publisert
– Norge er gammeldags og bakpå som fortsatt bruker plastposer. Det sa miljøaktivisten James Wakibia nylig til ung.forskning.no.
Han kjempet for at plastposen skulle bli ulovlig hjemme i Kenya. Og det har klarte han: Hvis folk bruker plastposer, kan de straffes med bøter og fengsel.
Samtidig bruker vi nordmenn flest plastposer i Europa.
Er vi i Norge gammeldagse?
– Bæreposer er et lite problem
Vi hører med et selskap som lager plastposer.
– Hva tenker dere om det Wakibia sier?
– Norge er ikke gammeldags og bakpå som fortsatt bruker plastposer, sier Svein Saure. Han er driftsleder i Baca Plastindustri.
Saure sier at Norge håndterer søppel bra og at bæreposer er et lite problem her.
– De fleste bæreposene brukes flere ganger, minst to ganger, sier han.
Ikke noe dumt med selve posen
Saure sier at flesteparten av posene blir resirkulert til nye plastprodukter. Noe blir også brent og brukt til oppvarming av boliger.
De veier lite, tåler mye og holder matvarene tørre selv i plaskregn.
Saure ser ikke noe dumt med selve plastposen.
– En pose i seg selv blir ikke et problem før en person kaster den fra seg i naturen, sier han.
Da kan det ta flere hundre år før den brytes ned og forsvinner, ifølge WWF.
– Vi har ikke noe ansvar
Men alle er ikke enig med plastprodusenten.
– Noen plastposer havner ikke i søppelkassa, men i naturen, sier Sofie Van Canegem. Hun er rådgiver i Naturvernforbundet.
– Da kan dyr spise dem fordi de forveksler posene med mat.
Plastposer brytes også ned til mikroplast, som er veldig små biter av plast.
– Mikroplast finnes nå i dyr, natur og til og med i kroppen vår, sier hun.
For noen år siden ble en syk hval funnet med 40 plastposer i magen. Den ble kalt plasthvalen.
– Har plastpose-produsenter et ansvar der?
– Vi har ikke noe ansvar for denne saken. Ei heller for andre slike tragedier som har skjedd og som kan komme til å skje, sier Saure som jobber i Baca Plastindustri.
Må bruke færre
Saure mener at det er hvordan vi bruker plastposene som er det viktigste.
– Det er ikke plasten i seg selv sitt ansvar, men de som bruker den, sier han.
Nye regler gjør uansett at vi må bruke færre plastposer. Reglene kommer fra EU.
– Hver nordmann skal bruke maks 40 plastposer årlig innen 2025, sier Cecilie Lind. Hun er daglig leder i Handelens Miljøfond.
– Sverige og Danmark har nådd målet, sier hun.
I Norge brukte vi 104 plastposer hver i 2023.
– Det gjør at Norge havner på toppen av plastposebruk i Europa, sier hun.
Nøyaktig forskning
Saure tror ikke at plastposer vil bli ulovlig i Norge med det første.
– Mye i samfunnet vårt er formet rundt bruken av plastposer, sier han.
De pakker inn brød, frukt, grønnsaker og ferdigmat.
Saure sier at det må nøyaktig og nøytral forskning til om det skal bli ulovlig.
Van Canegem tror at framtidas folk vil stusse over alle plastposene vi bruker i dag.
– Om hundre år vil nok folk ha vokst opp uten så mye engangsplast, sier hun.
Hun tror at de vil se spor etter plastposene våre.
– Som når de går langs kysten eller skal plante noe i jorda, sier hun.
Bedre enn mange andre land
Miguel Las Heras Hernandez forsker på hvordan plast brukes i Norge.
– Jeg mener ikke at Norge er gammeldags bare fordi vi bruker plastposer, sier han.
Det handler også om hvordan vi bruker posene.
Han sier at det er dumt å bruke plastposer én eller to ganger og så kaste dem.
– Spesielt når vi vet hvor mye det krever å lage dem, sier han.
Han er enig med Saure og Wakibia.
– Norge håndterer plastposer bedre enn mange andre land, takket være respekt for naturen og høy utdanning, sier han.
Men plastposer kan være problematiske – selv når de ikke slenger rundt i naturen.
– De frigjør mikroplast under bruk, sier han.
Norge klarer heller ikke å resirkulere alt plastavfallet selv.
– Det gjør at vi sender en del til utlandet. Og der kan resirkuleringen være dårligere enn her.
– Så selv om Norge gjør en god jobb, fører plastposer fortsatt til miljøproblemer, sier han.
