Dette bildet får den norske hjerneforskeren til å le
– Hjernen vår er nesten programmert til å ta snarveier, sier forsker.
Publisert
Det er stor sjanse for at du ville valgt snarveien på bildet over.
– Vi sparer bare én kalori på det, sier hjerneforsker Marte Roa Syvertsen.
Men det er altså nok.
– Hjernen vår er nesten programmert til å ta snarveier. Som om vi er i sparemodus hele tiden, sier forskeren.
Hvorfor er det sånn? Og bør vi gjøre noe med det?
Hjernen har skylda
For lenge siden levde vi mennesker i en verden der maten måtte jobbes for. Det skulle jaktes på mammuter og plukkes bær.
Det kostet energi. – Derfor var det smart å spare på kreftene, sier Syvertsen.
Kunne du hvile deg i gresset før den store mammutjakten, så gjorde du det.
De som sløste med energien sin, hadde lavere sjanse for å overleve.
– I dag er verden helt annerledes, sier forskeren.
Gamle vaner henger igjen
Vi tar heisen i stedet for trappa og bestiller mat på Foodora i stedet for å jakte.
– Men de gamle vanene i hjernen vår henger igjen, sier Syvertsen.
– Vi er rett og slett laget for å velge veien med minst motstand, sier hun.
Du har kanskje kippet på deg de største skoene når du skal ut med søpla?
– Da slipper vi å bøye oss ned. Tenk så deilig, sier Syvertsen.
Lønner seg ikke i lengden
Hjernen vår oppfører seg altså som at det fortsatt er mangel på energi. Men det er faktisk tvert om:
– Vi har tilgang til mat og lettvinte løsninger hele tiden. Vi lever ikke mammutverdenen lenger, sier hun.
Og der finner vi et problem.
– Lettvinte løsninger lønner seg sjelden i lengden, sier Syvertsen.
Stillesitting fører med seg sykdommer. Ferdigmat gir dårlig næring.
En god nyhet
Hjerneforskeren kommer med en god nyhet:
– Vi er ikke dømt til å følge hjernens sparemodus, sier forskeren.
Vi har alle muligheter til å trene hjernen ut av late og dårlige mønstre.
Syvertsen kaller disse mønstrene for «stier» i hjernen. Bare tenk på hvordan vi følger den letteste stien eller en snarvei gjennom gresset.
– Hjernen vår gjør det samme. Den følger gjerne de rutene den kjenner best fra før, sier hun.
– Men hjernen vår er heldigvis god på å lage nye stier også, sier hun.
Vi kan velge stier som er litt vanskeligere og nyttige for oss. Og hver gang vi velger den bratte stien, blir den tydeligere og enklere å gå.
Det kan altså lønne seg å stoppe opp og tvinge hjernen over på andre tanker. Eller stier, om du vil.
– Det blir bare lettere og lettere med tiden, sier Syvertsen.
Ung? Da har du en unnskyldning
Syvertsen sier at ungdommer har en unnskyldning:
Hjerneområdet som hjelper oss og stoppe opp og velge annerledes, er fortsatt under modning når vi er unge.
– Derfor er det ikke så uvanlig å velge den letteste veien når vi er unge, sier hun.
Det kan forklare litt av rotet på ungdomsrom.
– Det koster jo litt mindre å slenge klærne på gulvet enn i skapet, sier hun.
– Er det bra å være litt lat i ny og ne? For å slappe av imellom slagene?
– Jo, det å slappe av er helt fint. Men da må du faktisk slappe av også, sier hun.
Det hjelper ikke å ligge på sofaen og scrolle på mobilen, for eksempel.
– Det er nok mange som ser på det som avslapning.
Men scrolling er egentlig en strøm av masse inntrykk der hjernen vår jobber på høygir.
