Mus med menneske-DNA fikk større hjerner

Den nye studien kan hjelpe å forklare hvordan mennesker fikk så store hjerner.

En brun mus titter inn i kameraet.
Mus og mennesker deler mye DNA.
Publisert

Hva skiller oss mennesker fra andre pattedyr? 

Det handler ikke bare om at vi mangler pels og klør.

Viktigst er det som sitter mellom ørene: Hjernen vår.

Men hvordan hjernen vår vokste seg så stor og avansert, er fortsatt et mysterium.

Nå har forskere funnet en ny brikke i puslespillet.

Som en lysbryter

Forskerne tok en liten bit med menneskelig DNA og satt den inn i mus.

Det lille DNA-strekket som kalles HARE5, fungerte som en slags bryter i hjernen.

På samme måte som en lysbryter skrur på lyset, satt denne i gang vekst i hjernen.

Så hvor store ble hjernene?

Kanskje ikke så veldig mye større enn de var fra før.

Men da musene ble voksne hadde hjernen blitt 6,5 prosent større enn hos vanlige mus.

Slik fungerer DNA

  • DNA er lange dobbelt-tråder som finnes inni hver celle av alle levende skapninger. 
  • DNA virker som små oppskrifter. Oppskriftene bestemmer hvordan et dyr ser ut og fungerer.
  • En del av vårt DNA kalles gener. Disse inneholder oppskriften på forskjellige proteiner.
  • Resten av DNA har ulike roller. Noen av DNA-bitene virker som brytere. Disse kan skru på ulike gener.
  • Illustrasjonsfoto:  New Africa / Shutterstock / NTB

DNA som skiller seg ut hos mennesker

Det var ikke tilfeldig at forskerne valgte ut akkurat HARE5.

For å lære om hvordan dyr er i slekt med hverandre bruker biologer DNA. 

Ved hjelp av datamaskiner legger de DNA-kodene fra forskjellige dyr side om side.

Da finner de mye som er likt.

Men noen områder skiller seg ut. HARE5 er et slikt ett.

– Fortsatt ikke et tydelig svar

Selv hos sjimpansen, som vi deler aller mest DNA med, ser dette området ganske annerledes ut.

Forskerne tror allikevel ikke den lille DNA-biten gir hele svaret.

– Vi har fortsatt ikke et tydelig svar på hvordan menneskehjernen fikk trippel størrelse etter vi skilte oss fra sjimpansene gjennom evolusjonen, sier Gabriel Santpere Baró i en nyhetsartikkel i tidsskriftet Nature.

Han har ikke vært med på den nye studien selv, men forsker også på hjernen og DNA ved Hospital del Mar Medical Research Institute i Spania.

Men kanskje er vi nå ett skritt nærmere et svar.

Kilde

En vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature.

Powered by Labrador CMS