– Det er utrolig at en så liten hjerne kan gjøre noe så avansert

Gravevepsene kommer ut av reirene nå i mai. Det er takket være moren som sørget for et grotesk, men næringsrikt kosthold.

Graveveps.
Gravevepsen har veldig liten hjerne, men husker godt.
Publisert

Vi kjenner best vepsene som surrer rundt maten vår om sommeren. Men det er mange flere typer veps i Norge enn disse stikkevepsene. 

Det er i hvert fall 5.000 arter vepser her i landet. Noen av dem er graveveps.

De har også brodd, som de bruker til å stikke andre insekter. For de skal bli mat for vepsebarna. 

Graveveps og larve.
Her er en graveveps på vei ned i et reir med et byttedyr den skal servere til ungen sin.

Ett egg i hvert reir

Vepsehunnen graver små hull i bakken. I hvert lille reir legger hun ett egg. 

Ved siden av egget legger hun ned et insekt som hun har stukket. Vepsemoren dekker til hullet med sand, kvae eller noe annet materialet. Så flyr hun av sted for å lage flere reir. 

Når egget klekker, kommer den lille vepselarven ut til et veldig ferskt matfat. 

Spiser levende mat

– Byttedyret lever fortsatt, men er lammet av nervegift, forteller Frode Ødegaard. Han forsker på insekter ved NTNU.

Vepsemora lever fra fire til seks uker. Men vepselivet er ikke trygt. 

– Om mora dør i en ulykke eller blir spist, så har hun sikret at ungene fortsatt har mat, sier Ødegaard. 

For vepselarvene ligger i reirene sine hele vinteren. Maten skal vare til de kommer ut som insekter i mai. 

Biehotell.
– Det pleier å være graveveps i biehotell. Da kan du se at de har tatt med seg byttedyr, sier Frode Ødegaard. Noen arter graveveps foretrekker bladlus på barnemenyen. Andre serverer snutebiller, gresshopper eller sommerfugllarver.

Imponert av vepsemora

En gruppe engelske forskere har undersøkt hvordan vepsemora tar seg av larvene sine. De ble imponert. 

Etter noen dager kommer vepsemora tilbake til reiret for å se om ungen lever og om den har nok mat. 

Da har hun mange unger i mange reir. De er i områder der andre vepsemødre også har reir. Likevel finner de alltid tilbake til sine egne larver. 

Vepsemora vet også hvilke unger som er eldst og trenger mat først. Hun husker hvilke som allerede har fått mye mat og kan vente litt. Hvis en unge dør, endrer hun hele planen sin.

Frode Ødegaard forsker på insekter. Her borer han hull i et tørt tre. Det kan bli bolig for småkryp.

– Utrolig

Forskerne byttet om på byttedyrene for å se om vepsemorene lot seg forvirre. Men det gjorde de ikke. 

– Det er utrolig at en så liten hjerne kan gjøre noe så avansert. Denne studien viser at vepsene er utrolig flinke til å huske og planlegge, sier professor Jeremy Field, som ledet den engelske studien.

Gravevepsen legger fra 10 til 50 egg i hvert sitt reir. Det er ikke på nær så mange egg som andre insekter. 

– Når de har få avkom, kan de investere mye ressurser i hver enkel. Det er ikke som mygg og fluer som får haugevis av larver og satser på at noen overlever, sier Frode Ødegaard. 

Kilder:

Jeremy Field m.fl.:  Memory and the scheduling of parental care in an insect population in the wild. Current Biology, 2025.

Artikkel på University of Exeter: Wasp mums use remarkable memory when feeding offspring, 2025.

Powered by Labrador CMS