Slik skjønner trærne at høsten kommer
Trærne i Norge må vite når de skal slutte å vokse for å overleve vinteren. Men hvordan vet de egentlig når det må skje?
Publisert
Tenk om dette skjer i år: Trærne i Norge blir ikke gule. De har rett og slett ikke fått med seg at det er høst og går inn i høstmørket like grønne som i sommer.
Skogen, hagen og parken har mistet det gylne teppe av gule, oransje og røde blader som er høstens varemerke.
En helt utrolig tanke, selvfølgelig.
Trærne i Norge trenger nemlig å vite når de skal slutte å vokse og dermed felle blader. Det må de for å overleve vinteren
Men de må ikke slutte å vokse for tidlig, da mister de verdifull tid. Og slutter de for sent, kan de fryse i hjel.
Nå har forskere oppdaget hvordan ospetrær tar denne endelige avgjørelsen når høsten kommer.
Det viser seg at de bruker både lys og temperatur.
Trærne påvirkes nemlig både av de korte dagene og de kalde temperaturene.
En liten fabrikk
Et tre er som en liten fabrikk som jobber hele sommeren for å vokse seg stor og sterk.
Men når høsten og vinteren kommer, må fabrikken stenge ned for å overleve kulden.
Trær, spesielt de som vokser på kalde steder som i Norge og Sverige, må være veldig smarte for å vite nøyaktig når de skal stenge ned.
En kald dag i juli
Når dagene blir kortere, er det et sikkert tegn på at vinteren nærmer seg. Derfor bruker trærne først og fremst lengden på dagene for å vite når det er høst.
Men de bruker også temperatur som et tegn på at det er på tide å stenge ned.
Men hva om det kommer en skikkelig kald uke midt på sommeren?
Eller hva om høsten lar vente på seg, og det blir skikkelige varme dager i september og oktober? Vil trærne da bli lurt til å stenge ned for tidlig?
Gassen, bremsen og sjåfører
For å forstå hva forskerne fant ut, kan vi tenke på treets vekst som en bil med en gasspedal, en brems og en ganske smart sjåfør.
- Gasspedalen er et gen som heter FT2. Når dette genet er på, vokser treet.
- Bremsen er et protein som heter PIF4. Dette er et protein som liker å trykke på bremsen, spesielt når det blir kaldt.
- Sjåføren er et protein som heter fytokrom B. Det følger med på hvor lange dagene er, og hvor varmt eller kaldt det er. Den tar den endelige avgjørelsen om treet skal vokse eller ikke.
Forsket på ospetrær
Forskerne oppdaget hvordan disse tre delene jobber sammen i ospetrær.
La oss si temperaturen synker til 15 grader midt på sommeren. Bremsen blir aktiv og tenker: «Oi, nå er det kaldt. Best å stoppe veksten!»
Den prøver da å skru av gasspedal-genet.
Men da griper sjåføren inn: Han ser at selv om det er kaldt, er dagene fortsatt veldig lange.
Ødelegger bremsen
For å hindre at treet stopper å vokse for tidlig, gjør den smarte sjåføren noe lurt. Den fanger og ødelegger bremsen. Når bremsen er borte, kan ikke veksten stoppes.
Da kan gasspedalen fremdeles kjøre på.
Det hele ender med at treet ignorerer den kalde temperaturen og fortsetter å vokse, fordi det stoler på det sikre tegnet at dagene fortsatt er lange.
Også i varmere vær?
Det vil bli både varmere og våtere vær i Norge på grunn av klimaendringene.
Hvordan vil dette påvirke trærne våre?
– Problemet med et varmere klima er at trær kan fortsette å vokse utover seinhøsten og så kommer vinteren veldig brått, sier Klaus Høiland, tidligere biologiprofessor ved Universitetet i Oslo.
Varme dager eller uker i løpet av vinteren kan også lure trærne til å sprette knopper, særlig hagebusker og trær som gjerne opprinnelig kommer fra varmere strøk.
Men dette gjelder ikke ospetrærne og andre norske trær. Den nye studien viser at lys er viktigere enn temperaturer.
– Lengden på dag og natt vil alltid begrense vekst og blomstring hos våre nordiske trær, bekrefter Høiland til forskning.no.
Vi kan altså være trygge på at trærne ikke blir gule, røde og oransje midt på sommeren, eller at de glemmer det på høsten.
