Det er ikke bare beveren som bor i beverhyttene
Hyttene er bygget først og fremst for bevere og familiene deres. Men ikke sjelden får de besøk fra andre dyr.
Publisert
Beveren er et arbeidsjern.
Faktisk blir den ofte sammenliknet med oss mennesker. Den er en art som bygger, organiserer og påvirker stedene den bor på.
Den gnager seg gjennom tjukke trestammer, lager demning med svære stokker og bygger sin egen bolig.
Nå har forskere sett nærmere på hvilke andre dyr som får glede av beverens utrettelige arbeid.
De har overvåket bevernes egen bolig, nemlig beverhyttene.
En haug med kvister
Langs bekker, elver, tjern og vann bygger beveren hyttene sine.
De kan se ut som en haug med kvister.
Men egentlig er de avanserte boliger som beverne bruker året rundt.
– Inngangene er under vannoverflaten, og beverne dykker rett inn i et stort rom som fungerer både som svømmebasseng for ungene og spiseplass for familien, forteller Frank Rosell, forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Gode skjulesteder
Fra det store rommet graver beverne tuneller lenger inn i elvebredden som leder til et eller flere tørre soverom.
De bruker stokker, kvister og gjørme som byggemateriale, og det er stadige oppussinger og påbygg ettersom familien blir større.
Disse hyttene er veldig viktig skjulested for beverne på dagtid og gjennom den lange kalde vinteren.
Men Rosell og de andre forskerne hadde en mistanke om at andre dyr også besøkte hyttene fra tid til annen.
Filmet beverhytter i Telemark
For å finne ut hvilke dyr det gjaldt, satte forskerne ut viltkamera på 18 beverhytter i Midt-Telemark kommune.
De satte også opp viltkamera på to tilfeldige plasser på den andre siden av elva, der det ikke var beverhytter.
Da kunne de sammenlikne hvor mange dyr det var på hver sin side av elva.
Disse dyrene bruker hyttene
Forskerne fant seks arter som holdt seg rundt beverhyttene.
Det var oter, amerikansk mink, skogmus, markmus og fugleartene rødstrupe og sivspurv. Det var mange flere av dem rundt beverhyttene sammenliknet med den andre siden av elven.
Men hva gjorde de der? Og hvor var beverne?
Det viste seg at dyrene var mest aktive i beverhyttene samtidig med at beverne også var mest aktive, nemlig på kveldstid og på natten.
Godt og varmt
Tidligere forskning har vist at insekter og fisk også holder seg i nærheten av beverhyttene. Er det kanskje derfor smågnagerne og fuglene liker seg der, for å jakte og spise fisk og insekter?
Eller er det matrester fra kvister, greiner og korn som beveren har samlet inn på høsten som lokker dem?
Det kan også være dyrene trenger ly for kulda. Det blir nemlig godt og varmt inne hos beverne på vinterstid.
Viltkameraene tok bare bilder og ikke film, så det var vanskelig for forskerne å svare på hvorfor det er så mange andre dyr som bruker hyttene. Det skal de finne ut av i et nytt forskningsprosjekt som starter snart.
Skaper nye leveområder
Som nevnt er beveren en av de artene som skaper og påvirker stedene rundt seg mest.
Noen vil kalle den destruktiv, kanskje særlig bønder.
I tillegg til å lage demninger som fører til flom utover jorder og skogsbilveger, kan den også gjøre innhogg i frukthager og gnage over epletrær, ifølge denne saken på NRK.no.
Men beveren er også med på å skape naturen rundt seg. Når den lager demninger, lager den også helt nye naturtyper.
Dette er til glede for smågnagere, fisk, ender og insekter – ja til og med for skogens konge elgen, ifølge en ny, finsk studie.
Alle disse trives i de varierte naturtypene som oppstår – alt fra oversvømte skogsområder til blomstrende bever-enger.
– Det er liten tvil om at det er et yrende dyreliv rundt hyttene, sier Rosell.
