Dette søppelet kan suge opp CO₂
– Vi fikk høre at forskning kommer til å redde verden, sier forskeren bak.
Publisert
Plast?
Det er en skikkelig miljøversting, tenker du kanskje.
Plastbiter havner som tuttifrutti over hele kloden og i dyr og oss mennesker.
Men nå mener forskere i Danmark at synderen kan hjelpe oss.
De vil bruke et problem til å løse et annet.
Søppel som svaret
Kjemikerne ved Københavns Universitet forsker på å suge opp klimagasser.
Du har kanskje hørt om forskere på Island som bruker en giga-støvsuger?
Målet er å fjerne klimagasser som varmer opp planeten vår.
Poderytė og teamet hennes bruker noe helt annet:
– Plast-søppel, sier hun til ung.forskning.no.
De bruker PET-plast fra gamle flasker, klær og matbokser i jakten på klimagasser.
PET er en av de mest produserte plasttypene.
Suger det til seg
Plast-søppelet bruker de til å lage et materiale kalt BAETA.
– BAETA ser ut som et pulver, sier kjemiker Leiv K. Sydnes.
Han har kikket på forskningen fra Danmark.
Sydnes sier at pulveret kan suge til seg klimagassen CO₂ rett fra lufta.
– Og når pulveret er fullt av CO₂ kan det varmes opp slik at gassen slipper ut og kan fanges opp, sier han.
Pulveret kan altså brukes igjen og igjen.
En vinn-vinn-situasjon
Sydnes synes at forskningen virker spennende.
– Fordelen er at de kan bruke PET-plast som ellers ikke blir resirkulert, sier han.
For det er vanskelig å resirkulere gammel, skitten eller blandet plast.
Mye av plasten som for eksempel ender i havet, kan ikke bli til ny plast.
Men også det kan bli til BAETA-pulveret som suger opp CO₂.
Poderytė ser for seg å få tak i skitten plast som flyter rundt i havene våre.
– Det vil være en verdifull ressurs for oss, sier hun.
Hva skjer nå?
Forskerne i Danmark jobber med å lage mer BAETA-pulver.
Poderytė håper de får teste det ut skikkelig innen 2026.
De har lyst til å bruke pulveret i renseanlegg ved store, forurensende fabrikker.
– Ved å bruke plastsøppel til å fange klimagasser, kan vi løse to problemer på én gang, sier hun.
Men Sydnes peker på at det fortsatt er utfordringer.
– En av dem er å finne gode måter å lagre klimagassene på, sier han.
I Norge puttes en del av forurensningen vår 2600 meter under havet.
Om vi fjerner nok
En annen utfordring er hva som skal skje med pulveret hvis det ikke trengs lenger.
– Tenk om vi faktisk klarer å fjerne nok CO₂ en dag, sier han.
Da kan vi ende opp med tonnevis av plastpulver som igjen blir søppel.
– Hvis vi ikke finner nye måter å bruke det på, sier han.
Tiden og forskningen vil vise.
Redde verden
– Hva sier folk når de får høre om idéen?
– Folk sier som regel at dette er utrolig kult – noen ganger til og med spøkefullt at de stoler på at jeg «skal redde verden», sier Poderytė.
Hun sier at klimaforskning fører til litt stress og en smule uro.
– Men aller mest er det spennende. Det som gjør det enda bedre, er å møte så mange inspirerende mennesker underveis, sier hun.
Hun forteller om et arrangement som samlet 30 unge forskere som jobber med klimaendringer.
– Vi ble kalt forsknings-superstjerner, og vi fikk høre at forskning kommer til å redde verden – og at vi sammen faktisk kan få det til.
– Hva tenker du om det?
– Det er jeg enig i, sier hun.
