Vi pumper opp olje, flyr, spiser kjøtt og kjøper mer enn vi trenger.

Sånt blir det mye karbondioksid (CO₂) av – og kloden blir varmere.

Kan vi ikke bare suge bort klimagassene?

– La oss prøve!

Det sier Judith Hebekeuser fra selskapet Climeworks.

På Island driver selskapet verdens største «klimastøvsuger».

Oppkalt etter mammuten

Anlegget suger inn lufta med store vifter. Så renses lufta for klimagass.

Det kalles Mammoth, altså mammut på norsk.

– Navnet skal minne om hva som kan skje om klimaet endrer seg for mye, sier Hebekeuser. 

Klimaendringer gjorde at mammutene døde ut for rundt 4.000 år siden.

– Plantene de levde av forsvant rett og slett, sier Inger Greve Alsos fra UiT Norges arktiske universitet i denne pressemeldingen.

Energi fra jordens indre

 Å suge klimagasser ut av lufta bruker mye strøm.

– Det er ikke tilfeldig at Mammoth ligger på Island, sier Hebekeuser.

Under jorda her finnes massevis av det som kalles jordvarme. Varmen er på over 1.000 grader, ifølge SINTEF.

Island ligger nemlig på et sted der jorda sprekker opp. Du har sikkert hørt om vulkanene der?

Magmaen fra jordas indre pipler nærme jordskorpa her – og det er lett å bruke varmen derfra.

– Energien vi bruker fra varmen finnes altså allerede, sier Hebekeuser. 

Den er miljøvennlig og slipper ikke ut farlige klimagasser.

Hva skjer med all CO₂-en?

– Klimagassene som suges ut av lufta, må lagres et sted. Hvor da?

– De lagres under bakken, sier Hebekeuser. 

Det er selskapet Carbfix som tar seg av det. 

– De gjør CO₂ om til stein ved hjelp av naturlige, kjemiske prosesser under bakken, sier hun.

Når klimagassen har blitt til stein, slipper den ikke ut igjen. Den er låst fast for alltid.

Koster masse

Men å fjerne klimagasser fra lufta er veldig dyrt.

– Noe av grunnen er at teknologien er helt ny, sier Hebekeuser.

– Det er mye billigere å plante skog og tare som suger opp klimagasser. Men de klarer ikke hele jobben alene, sier Hebekeuser.

Hun mener derfor at vi må teste «klimastøvsugeren».

Hun tror også at prisene vil gå ned med mer forskning og testing. Det skjedde for eksempel med solceller.

Slik tjener klima­støvsugeren penger:

Climeworks tjener penger på å selge det som heter karbonkreditt. 

Det betyr at selskaper som H&M, Microsofyt og Lego betaler penger til Climeworks slik at de kan suge vekk CO₂ fra lufta og utvikle teknologien sin til å bli enda bedre. 

Da har selskapet på en måte betalt for å å ha «rett» til å slippe ut klimagasser.

(Kilde: BBC News)

Skjer ikke fort nok

– Kan Mammoth hjelpe til med å stoppe klimaendringene?

– Nei, ikke slik det fungerer i dag. Dette er bare en start, sier hun.

– Det er bedre å slutte å forurense enn å rydde opp CO₂ etterpå. Hva tenker du om det?

– Helt enig. Problemet er bare at det ikke skjer fort nok, sier hun.

Hebekeuser sier at vi trenger begge deler: Vi må forurense mindre samtidig som vi fjerner klimagasser.

– Skal vi fjerne CO₂ fra luft i framtiden, må vi ta det i bruk allerede nå.

Skru av kranen først

Eirik Falck Da Silva er forsker ved SINTEF.

– CO₂-fangst fra luft er dyrt, sier han.

Han mener at det bør brukes litt penger på prøveforskning som her. Men ikke for mye.

– Det aller viktigste er å forske på hvordan vi kan stoppe forurensning, sier han.

Som å bli bedre på fornybare energikilder.

Forurensning er som et badekar som renner over:

– Vi må skru av kranen før vi begynner å tørke gulvet, sier han.

– Det er nok flere år til vi virkelig bør se på CO₂-fangst fra lufta.

LES OGSÅ

– Politikerne må gjøre det lettere for folk å leve klimavennlig

Er den norske klimaloven god nok?