Klesindustrien er en ordentlig klimaversting.

Vi kjøper 13,3 kilo klær i året i snitt – og gir bort eller kaster nesten like mye.

Hva kan være grunnen? Og hva kan vi gjøre?

Ung.forskning.no hører med forskere som ser på hvordan vi bruker klær.

Mikrotrender

– Finnes det noen god grunn til å kjøpe et nytt plagg når klesskapet er fullt?

– Nei.

Det sier Ragnhild Nilsen. Hun er klimapsykolog og har intervjuet 200 unge folk om klesforbruk.

Vi har i snitt 359 plagg i skapet og kjøper 23,5 til i året.

– Hvorfor gjør vi det da?

– Det handler om flere ting, sier hun.

Ifølge forskningen til Nilsen handler det om:

• Vet ikke nok: De unge som Nilsen intervjuet visste lite om hvor klærne kommer fra og hvordan de påvirker miljøet. 
• Selvfølelse og gruppepress: Klær ga de unge en følelse av å høre til.
• Moteindustrien: Store butikk-kjeder skaper trender som de igjen kan selge.
• Reklame og sosiale medier: Vi lar oss påvirke. Nye klær gir en følelse av glede, men den er kortvarig.

Plutselig er trenden over

Forsker Anna Schytte Sigaard sier at raske trender får fart på klesforbruket vårt.

Den kinesiske nettbutikken Shein kommer med opptil 1.000 nye plagg hver dag. 

– Det her kalles mikrotrender, sier hun.

Nå kan vi si ha det til trender som leopardprint, magetopper og klumpete sko, ifølge magasinet Melk & Honning.

– Hvis man lar plagg ligge lenge nok i skapet, føles det kanskje ikke like fresht når man tar det fram, sier Sigaard.

Forskeren sier at det viktigste å finne en egen stil og hva som føles riktig for seg. Da bruker vi klærne lenger enn når vi hopper på trender.

– Vi trenger ikke klestrender, sier hun.

Det er ikke bare trender som gjør at forbruket går unna.

– Klærne lages ofte av dårlige materialer og har kort levetid, sier Sigaard.

Greenpeace er ikke nådige. De kaller dagens trender for morgendagens søppel.

Hva kan vi gjøre?

Klimapsykolog Ragnhild Nilsen har en klar beskjed til unge folk.

– Lær mer om hvorfor klær lages og hva det gjør med miljøet, sier hun.

Klimagassutslipp, vannforbruk, kjemikalier og mikroplast gjør klesindustrien til en klimaversting.

Vet vi det, er det lettere å se forbi en mikrotrend.

Noen ganger er en løsning å ikke gjøre så mye.

– Kjøp færre klær.

Kan ikke sy på en knapp

Mange gir klær til gjenbruk med god samvittighet. Og vi gir mye: vekten av klærne er som 60.000 biler i året.

– Men bare tre av hundre plagg vi leverer til gjenbruk selges videre i Norge, sier Sigaard.

Psykolog Nilsen anbefaler å bruke klærne man allerde har og ta vare på dem.

– Forskningen vår viste at unge folk ikke kan sy på en knapp. Det bekymret meg og er fint å lære seg, sier hun.