Vi må lage nok mat i verden og samtidig redde klimaet. Da må spise mer plantemat og mindre kjøtt, mener klimaforskerne. (Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)
Vi må lage nok mat i verden og samtidig redde klimaet. Da må spise mer plantemat og mindre kjøtt, mener klimaforskerne. (Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)

Flest unge syns det er greit å droppe kjøtt

Vi må bruke jorda smartere, og det betyr mindre kjøttspising, mener ekspertene. Det er greit, mener flere unge enn eldre.

Publisert

I verden finnes det flere milliarder kuer, okser, griser og kyllinger.

Vi lager kjøttmat av dem, og de gir oss egg, melk, yoghurt og mye annet.

Men visste du at disse dyra bruker over en tredel av landjorda til å spise på – når vi trekker fra områder med is?

Det viser en ny rapport fra FNs klimapanel.

Vi må bruke jorda lurere. Og vi må dyrke mer plantemat i stedet for kjøtt, mener klimaforskerne.

Én av dem er Bob van Oort ved Cicero Senter for klimaforskning.

– Med mer plantekost har vi mange muligheter, sa han til forskning.no da rapporten ble vist fram i forrige uke.

Klimagass fra dyra

Minister Ola Elvestuen var der da rapporten ble lagt fram hos Miljødirektoratet. (Foto: Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix)
Minister Ola Elvestuen var der da rapporten ble lagt fram hos Miljødirektoratet. (Foto: Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix)

Vi blir flere og flere mennesker på jorda, og vi må lage mer mat enn vi gjør nå.

Nå dyrker vi korn og grønnsaker på bare en ti-del av landjorda.

Og halvparten av den delen går til dyremat, ikke til mennesker.

– Vi må forandre verdens matproduksjon og spise mindre kjøtt, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra partiet Venstre.

Han fikk den nye klimarapporten fra forskerne.

Dyra vi spiser, tar mye plass på jorda, men de slipper også ut metan.

Og metan er en av gassene som forandrer klimaet.

Unge vil droppe fly, bil og kjøtt

Det er flere unge enn eldre som vil droppe kjøtt for å redde klimaet.

Det viser en ny undersøkelse fra Cicero Senter for klimaforskning.

Cicero spurte 4000 personer fra 18 år og oppover, om miljø-spørsmål.

Flere unge ville også droppe flyturer og bilkjøring for å redde klimaet, ifølge nyhetsbyrået NTB.

Og de yngste var mest positive til dyrere kjøttpriser.

– De under 30 år er mer bekymret for klimaet og mer villige til å støtte klimapolitikk, sier Cicero-forsker Marianne Aasen til NTB.

Fargene viser det som slipper ut klimagasser i Norge. (Kilde: Statistisk sentralbyrå, graf fra miljøstatus.no)
Fargene viser det som slipper ut klimagasser i Norge. (Kilde: Statistisk sentralbyrå, graf fra miljøstatus.no)

Kan fortsatt spise litt kjøtt

Mennesker kommer ikke til å slutte helt med å spise kjøtt, tror forskeren Bob van Oort.

Men vi kan spise mindre av det. Og vi kan velge kjøtt lages med mindre klimagass-utslipp.

– Det er veldig stor forskjell på klimagass-utslippene fra ulike typer kjøtt, sa van Oort til forskning.no i 2018.

Kjøtt fra okse og ku slipper ut mest klimagasser. Det kalles storfe-kjøtt. Svinekjøtt slipper ut mindre klimagasser enn storfe-kjøtt gjør.

Og kylling og laks slipper ut enda mindre enn svinekjøtt, fortalte van Oort.

Men det som slipper ut minst klimagasser, er grønnsaker og frukt som blir dyrket ute, ifølge klimaforskeren.

Det hadde hjulpet med mer skog

Og vi må kaste mindre mat og lage mer mat på mindre plass.

Men uansett hvordan det går, trenger vi mer skog. Det viser den nye rapporten fra FNs klimapanel.

For trær fanger CO2 fra lufta og lagrer den. Og da blir det mindre CO2-utslipp i atmosfæren og det er bra for klimaet.

Før år 2100 trenger vi mye ny skog, cirka like mye som størrelsen til Australia, har forskere regnet ut i rapporten.

– Vi må ikke bare ta bort natur. Vi må bygge opp igjen naturområdene og gjøre dem større. Det må gjøres ute i verden og det må gjøres i Norge, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Men forskerne vet vi ikke kan plante uendelig med skog.

For hvis det er én ting den nye rapporten viser, er det at plassen på jorda er verdifull. Og den trengs til så mye, for eksempel dyrking av mat.

– Politikerne må velge hva de skal bruke landområder til, sa Bob van Oort.