Vitomir Maričić er en av verdens beste fridykkere.

Og i sommer satte han en ny verdensrekord:

Han holdt pusten i 29 minutter og 3 sekunder.

– Jeg hadde lyst til å gi opp mange ganger, sier Maričić til ung.forskning.no.

Lettere etter tjue minutter

Maričić presset seg selv ved å si at han «bare skulle klare ti sekunder til».

– Så pushet jeg litt og litt. Etter tjue minutter ble det plutselig lettere.

Da fikk han selvtillit på at han virkelig kunne sette verdensrekord.

Dykket ble gjort under vann i et lite basseng.

Ett minutt er det vanlige

Ingrid Eftedal har forsket på fridykkere.

Det er folk som dykker under vann uten tilførsel av luft.

Forskeren synes at rekorden er imponerende. 

– Jeg tror den er vanskelig å slå, sier hun.

Vanlige folk klarer gjerne å holde pusten i ett minutt. 

Maričić fikk puste inn rent oksygen før han la seg i bassenget.

– Hvordan hjalp det til?

– Alle celler i kroppen er avhengige av oksygen, sier Eftedal.

Det får vi gjennom luften vi puster inn i lungene. 

– Vanlig luft inneholder bare rundt 21 prosent oksygen, sier hun.

Ved å puste inn rent oksygen før rekordforsøket, økte Maričić oksygenmengden i blodet og i kroppen sin. 

– Da fikk cellene hans en ekstra oksygenreserve, sier hun.

– Hvis en vanlig person hadde pustet inn rent oksygen først, hvor mye lenger ville hen klart seg?

– Kanskje litt lenger, sier hun.

Men for de fleste av oss ville det ikke holdt.

Pusten er som en bryter

Grunnen til det er pusterefleksen vår. Den trenger seg på som en automatisk bryter.

– Vi trenger ikke å tenke over når vi skal trekke pusten. Kroppen styrer det av seg selv, sier Eftedal.

Pusterefleksen slår seg på når vi får mye CO₂ i blodet. Det skjer når vi holder pusten.

– Fridykkere trener seg opp til å undertrykke den refleksen, sier hun.

I tillegg er det mange fridykkere som mediterer.

Da går hjerterytmen ned og kroppen trenger litt mindre oksygen.

Føltes som en forgiftning

Kroppen til Maričić fikk kjørt seg i bassenget.

– Det høye innholdet av CO₂ i blodet og vevet er ekstremt. Det føltes nesten som en forgiftning, sier Maričić.

Han fikk kraftig hodepine og ble veldig sliten.

– Jeg blødde faktisk fra tarmen etterpå. Kroppen føltes ødelagt, sier han.

Den hentet seg heldigvis raskt inn igjen.

Han lytter til kroppen og hodet for å vite når han må opp.

– Hva tenkte du på i de nesten tretti minuttene?

– Helst tenker jeg på ingenting i full stillhet, sier han. 

Begynner man å bruke hjernen for mye, brukes nemlig energi og oksygen. 

Milten vår: En ekstra dykkertank

Kroppen vår har et organ som kan hjelpe oss under vann: milten.

– Fridykkerne kaller den gjerne «en ekstra dykkertank», sier Eftedal.

Milten ligner en bønne og ligger på venstre side, rett under ribbeina.

Holder du pusten, kan den slippe ut røde blodceller – og gi ekstra oksygen til kroppen.

– Det finnes folk som lever med fridykking som en del av hverdagen, sier Eftedal.

Det gjelder Bajau-folket i Indonesia.

– De har utviklet større milt, sier hun.

De har altså med seg en ekstra dose røde blodceller – og kan være lenge under vann. 

– Hvorfor har ikke de verdensrekorden?

– En konkurransefridykker med stor milt, som en fra Bajau-folket, ville hatt en naturlig fordel.

Hun sier at Bajau-folket først og fremst dykker etter mat. 

– De har ikke nødvendigvis ekstra oksygen tilgjengelig, og bruker ikke tiden på å hvile ut og pleie helseskade.

Å finne mat under vann krever en rekke dykk.

Forskerne lærer om menneskekroppen

Eftedal sier at Bajau-folket og fridykkere kan lære oss mye om menneskekroppen.

– Særlig om hvor fleksibel den er, sier hun.

Fridykkeren er enig.

Han synes det er kult at vi mennesker har noen av de samme tilpasningene til dykking som hvaler og delfiner.

– De er ikke like sterke som hos dem, men vi har evnen i oss alle, sier han.

LES OGSÅ

Kan tang og tare brukes til å kjøle ned planeten?

Hvis havet fortsetter å stige, vil Maldivene havne under vann