Kan tang og tare brukes til å kjøle ned planeten?
Forskerne er uenige i hvor effektivt det er.
Noen forskere mener at de kan gjøre at jorda ikke varmes opp like mye hvis vi planter mer tang og tare i havet.
Men det er ikke alle som er enige i at det er så lurt.
Tanken er at store mengder tare skal plantes i havet, og der skal det trekke til seg CO2, til slutt vil det synke til bunnen av havet, og der vil utslippene ligge fanget lenge.
Hva er egentlig tang og tare?
Tang og tare er planter som vokser i havet.
– Tangen vokser i fjæra og tare på dypere vann, forteller Eli Rinde som er marinbiologi hos NIVA.
Flere typer kan spises av mennesker og dyr.
Har du spist sushi? Ja, da har du nok smakt på tang.
Tang inneholder sunne næringsstoffer som kroppen trenger.
I framtiden tror FN at vi kommer til å spise mer tang, for det vokser fort og på en måte som er bra for miljøet.
En skog av muligheter
Tare er også viktig for livet i havet.
– Tang og tare lager skoger i sjøen, tilsvarende som trær på land, sier Rinde.
De fungerer som leveområder og matfat for mange arter i havet – både alger og dyr.
Algene er mat for større dyr som fisk og sjøfugl, så her er det mye liv.
Sel og otere kommer også ofte på besøk for å finne mat.
Blir spist opp
Tareskog kan faktisk bli spist opp, men heldigvis kan vi gjøre noe med det.
– Man kan restaurere eller reparere tareskog som er blitt borte fordi de er spist opp av kråkeboller. Det er veldig mye av tareskogen i Nord-Norge som er spist opp av kråkeboller. Dersom kråkebollene fjernes, kommer tareskogen tilbake av seg selv, forteller Rinde.
Når tareskogen vokser tilbake av seg selv, trenger vi ikke å plante tareplanter.
Men tareskogen kan også bli borte på grunn av forurensning.
Da kan det være at vi må hjelpe den tilbake.
Slik ser det ut når en kråkebolle spiser tare.
Renser lufta
Tang og tare kan være næring for både mennesker og dyr, men det er også bra for havet.
De kan også hjelpe til med å ta vare på klimaet.
– De tar til seg CO2 når de bruker solens energi i en prosess som kalles fotosyntese til å vokse. De bruker sollys, vann og karbondioksid fra lufta for å lage sukker og oksygen. De holder på karbonet i «plantekroppen» sin.
– Det gjør de helt til de dør eller blir spist opp av kråkeboller, snegler og andre dyr, sier Rinde.
Fordi tang og tare er gode til å lagre utslipp, så vil forskerne ved Stanford University i USA ha mer av det.
Hvis vi planter mer tare, tror forskerne at vi kan lagre enda mer utslipp. Slik mener de vi kan få mindre alvorlige klimaendringer.
Vet ikke helt hva som vil skje
Men det er ikke helt sikkert at det å plante tare er så effektivt fordi vi først må finne ut hvordan klimagassene ikke skal slippes ut igjen.
Jorunn Skjermo er biolog og forsker ved Sintef. Hun forteller at vi enten må ta opp taren på land og lage det om til noe som holder på klimagassene i flere hundre år, eller så må vi senke den ned i havet hvor klimagassene ikke slippes ut så fort.
De amerikanske forskerne tror at hvis de finner en løsning, så kan dette bli bra for klimaet.
