Sjøpungen skulle bli dyremat, men så luktet den så godt
– Dette er verdens mest klimavennlige kjøtt, sier biolog og prosjektleder.
Publisert
All maten vi lager gjør noe med miljøet rundt oss.
Men hvor mye maten påvirker miljøet, er veldig ulikt.
– Dette er verdens mest klimavennlige kjøtt, sier biolog Magnus Petersen.
Han og kollegaene i Pronofa lager kjøttdeig fra havet.
Lages av havets renserør
Kjøttdeigen blir laget av en type sjøpung som heter Ciona.
De ser ut som lange ballonger og fester seg på tau og brygger.
– De trenger verken plass på land eller å bli matet for å vokse. De klarer seg selv langs norske- og svenskekysten, sier Petersen.
Det gjør dem klimavennlige.
De henger og dingler og lever av plante- og dyreplankton.
Du kan lese mer om sjøpunger her på forskning.no.
– Vi er stolte av å kunne tilby en løsning som er bra for både mennesker og planeten, sier Petersen.
Luktet så godt
Idéen var først at sjøpungene skulle bli til dyremat.
Men forskerne ombestemte seg.
– Det luktet jo godt, sier Petersen.
Biff og skinke inneholder protein – kroppens byggeklosser. Det gjør Ciona også.
– Men det smaker verken fisk eller hav. Også har de mindre salt, fett og kalorier enn vanlig kjøttdeig, sier han.
Sjøpungen som Pronofa lager mat av smaker som kjøtt og er super til kjøttboller, taco og lasagne, ifølge de som lager det.
Pronofa har testet ut slike kjøttboller blant svenske skolebarn i over et år og det har vært en suksess.
Må følge regler
– Sjøpungene fungerer som små renserør og må jo få i seg mye rart. Er det helt trygt å spise?
– Ja, Ciona-kjøttdeigen er trygg å spise. Vi spiser blåskjell og kamskjell, og de filterer også vannet, sier han.
De som lager kjøttdeigen må følge mange regler og sørge for at alt er trygt.
Kjøttdeigen fra havet skal komme i butikkene i løpet av 2024. Prisen vil være omtrent som vanlig kjøttdeig.
Bare 2 prosent fra havet
– Vi må endre matvanene våre hvis vi skal ha nok mat for framtiden, sier Petersen.
Det er de aller fleste forskere enige om.
Vi blir fler og fler folk på kloden, og bare 2 prosent av maten vi mennesker spiser kommer fra havet, skriver Havforskningsinstituttet.
Mer av framtidens mat bør komme fra havet, sier forskere.
– Det kan Pronofas kjøtt bidra til, sier Petersen.
Seks ganger mer hav enn land
– Jeg har hørt om prosjekter med sjøpung, men mest som fôr til oppdrettsfisk, sier Edel O. Elvevoll.
Hun er professor på Universitetet i Tromsø og forsker på sjømat.
Det er spennende at sjøpung nå blir menneskemat.
– Det er kjempebra for oss og naturen, sier hun.
Norge har nesten seks ganger mer hav enn land.
– Det må brukes. I tillegg har sjømat lavere CO2-utslipp enn mat fra land.
Elvevoll synes at vi også bør spise andre skapninger og planter fra havet.
– Sånn som sjøpølser, blekksprut, snegler, skjell, kråkeboller, børstemark, tang og tare, og som her – sjøpungen.
Rettelse 29/5-24 kl 18.50: I en tidligere versjon av artikkelen sto det at det fantes 3.000 arter sjøpunger. Det er ikke riktig. Det finnes 3.000 arter tunikater, som sjøpunger eller sekkdyr er en undergruppe av. Setningen er nå endret.
———
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
