Folk i steinalderen blir ofte framstilt med et kjøttmåltid på bålet. Det stemmer ikke.
Folk i steinalderen blir ofte framstilt med et kjøttmåltid på bålet. Det stemmer ikke.

Steinalder­folk spiste planter, men tegnet dyr 

De spiste sjelden kjøtt, ifølge en ny studie. 

Før trodde forskerne at menneskene i steinalderen spiste mest kjøtt. 

Det er ikke så rart, for arkeologene finner ofte verktøy og våpen laget av dyrebein på boplasser og i graver fra steinalderen. Også i kunsten deres var det mest dyr og jakt. 

For noen år siden kom steinalder-dietten, også kalt paleo-kosthold. Det går ut på å spise som folk i steinalderen. Som regel er det masse kjøtt, men også fisk, planter og nøtter. De unngår poteter, rotgrønnsaker, korn og belgfrukter, som bønner og linser. 

Men var kostholdet egentlig slik for så mange tusen år siden?

Nå har forskere analysert skjeletter av 24 personer fra Peru. De levde for mer enn 6.500 år siden i Andesfjellene. 

Spiste poteter og røtter

Steinalderfolkene spiste mest planter, viser analysene. På menyen deres sto særlig ville poteter og rotgrønnsaker. 

Kjøtt utgjorde bare 20 prosent av kostholdet deres. 

Det samme gjelder for steinalderfolk i mange land. De spiste alle spiselige planter de kom over, også rotgrønnsaker. 

I Marokko var belgfrukter og korn vanlig mat i steinalderen, viser en annen studie. 

Hva med steinalderfolk i Norge? 

Hva de spiste i steinalderen, varierte fra sted til sted. 

Også her oppe i nord har arkeologer undersøkt skjeletter, graver og stedene folk bodde og lagde mat.

Steinalderfolk flest bodde langs kysten.  Havet var fullt av fisk og sjømat, og det var den vanligste maten. Særlig torsk, men også sild, sei og skjell. 

Også de som bodde inne i landet, spiste mest fisk. Der gikk det i abbor, karpe og gjedde. 

Maten fra havet var en mye større del av kostholdet enn bær, nøtter og planter, viser en studie. 

I Alta er det funnet 7000 figurer hugget inn i stein. Store dyr som elg, rein, hjort og bjørn er vanlige motiver. Små dyr, fisk og planter er mye sjeldnere avbildet.
I Alta er det funnet 7000 figurer hugget inn i stein. Store dyr som elg, rein, hjort og bjørn er vanlige motiver. Små dyr, fisk og planter er mye sjeldnere avbildet.

Men hvorfor tegnet de nesten bare dyr? 

Et menneske i kamp med et dyr. Jegere som løper etter reinsdyr. Dette er de vanligste motivene på bergkunst fra steinalderen i Norge. 

De spiste fisk og grønnsaker, men når de skulle hugge bilder i fjellveggen, valgte de elg og hjort. 

Det er kanskje ikke så rart. 

I dag tar vi flere bilder når noe spesielt skjer, enn i hverdagen. For steinalderfolket var nok jakten på store dyr noe helst spesielt - og ekstra farlig. 

Og klarte de å fange et reinsdyr, så hadde de mat til mange i dagevis. Pelsen holdt dem varme.  Beina ble til kniver, spydspisser, fiskekroker og verktøy. 

Noen forskere tror helleristningene av jakt var en slags bruksanvisning. Bildene skulle lære barna hvordan de skulle jakte. 

Det kan også hende at bildene betydde noe mer, at de var ment for ånder eller guder ute i naturen. 

Kilder:

New research challenges hunter-gatherer narrative. Pressemelding fra University of Wyoming, 23.1.24

Jennifer C. Chen m.fl.:  Stable isotope chemistry reveals plant-dominant diet among early foragers on the Andean Altiplano, 9.0–6.5 cal. ka. Plos One, januar 2024

Mye fisk i nordisk steinalderkost. Artikkel på forskning.no, 3.4.2018 

Steinalderfolk hadde råtne tenner. Artikkel på forskning.no, 7.1.2014

Hva betyr helleristninger? Artikkel på ung.forskning.no, 6.12.2018



Powered by Labrador CMS