Slik endte vi opp med en verden full av plast
Det startet med biljardkuler og mangel på støttenner
Publisert
Kan du se for deg at et spill nesten utryddet verdens elefanter?
– Historien om plast starter faktisk med biljardkuler, en dusør og en nesten-katastrofe.
Det sier kjemiker Alexander Sandtorv. Han har skrevet boken Plastparadokset.
Spillet som truet elefanten
– Spillet biljard var veldig populært på 1800-tallet, skriver han i boken.
Fargerike kuler skal slås ned i hull på sidene av et bord.
– Og disse kulene gjorde at elefanten kom inn i bildet, sier Sandtorv.
Biljardkulene måtte tåle harde slag, og ble først laget av tre.
Men så viste det seg at noe annet var enda sterkere: støttenner fra elefanter.
– De var harde, glatte og perfekte å spille med, sier han.
Men én støttann ga bare fire til fem kuler.
– Resultatet var at elefanter nesten ble utryddet, sier Sandtorv.
Den første plasten
Etter hvert lovet et selskap som laget biljardbord ut en dusør på 10.000 dollar.
– Premien skulle gå til personen som klarte å lage nye biljardkuler, sier han.
Oppfinner-brødrene Isaiah og John Wesley Hyatt kastet seg inn i konkurransen.
– De prøvde seg fram med forskjellige materialer, sier Sandtorv.
Til slutt skapte de celluloid – en slags blanding av planterester og kjemi.
– Celluloid regnes av mange som den første plasten, sier han.
I det øyeblikket frigjorde vi oss fra naturens grenser.
– Nå kunne de plutselig lage biljardkuler på labben, sier Sandtorv.
Frem til da hadde naturen satt en stopper.
– Sånn som med mangelen på støttenner, sier han.
Norges første plastprodukt
Siden kom andre forskere på banen og laget liknende materialer.
– Bakelitt ble funnet opp tidlig på 1900-tallet, sier Sandtorv.
Det ble laget helt syntetisk – altså fra andre kilder enn i naturen.
Bakelitt smeltet ikke og ledet ikke strøm. Den var super å bruke i radioer, telefoner og stikkontakter.
– Norges første plastprodukt var faktisk et stikkontakt-deksel i 1929, sier Sandtorv.
Andre verdenskrig krevde mye plast.
– De brukte plast til å lage fallskjermer, tau og klær. Pleksiglass ble brukt til flyvinduer, sier Sandtorv.
Plast var billig, sterkt og lett å forme.
– Det ble sett på som et vidundermateriale, sier Sandtorv.
Fra vidunder til problem
Etter krigen ble plast allemannseie – og sånn er det fortsatt.
Bare tenk på matbokser, fleecegensere og brusflasker.
– Utover 1970-tallet ble det mer og mer vanlig med engangsplast, sier han.
Samtidig begynte forskere å se konsekvensene for både dyr og miljøet.
For noen år siden ble en syk hval funnet med 40 plastposer i magen. Den ble kalt plasthvalen, ifølge Store norske leksikon.
– Men forskere så det her allerede på 60-tallet, sier Sandtorv.
Plasten gikk fra å være en redning for elefantene til å bli et enda større problem.
Kunne droppet biljard
– Det her er typisk for mange løsninger som er basert på forskning, sier kjemiker Leiv K. Sydnes.
Forskerne løser et problem – og så oppstår det et annet.
Han mener at vi må ta tak i problemene så fort vi ser dem.
– Det må rett og slett innføres strengere lover og regler rundt plast, sier Sydnes.
Han sier at plasten vi bruker i dag enten må kunne brytes ned eller resirkuleres.
– Plastposer i butikkene blir jo garantert liggende i miljøet i flere tiår, kanskje enda lenger, sier han.
Han sier at problemet også ligger i menneskers forbruk.
– Vi må spørre oss selv om hva vi egentlig trenger i livet, sier han.
Han mener at vi for eksempel kunne droppet biljard for elefantenes skyld.
– Og i dag bør vi unngå for mye plast for miljøets skyld, sier han.
