De lange sommerfugl-halene er ikke bare vakre – de er geniale 

Før trodde forskerne de var så lange for å være attraktive for hunnene. Nå har forskerne en ny teori.

To sommerfugler med lange haler henger fra kokonger mot en svart bakgrunn
Månespinnerne finnes over hele verden, med unntak av Europa. De er en gruppe sommerfugler med lange haler, som ikke er praktiske når de flyr.
Publisert

Noen sommerfugler har stjert.

Månespinnerne for eksempel. Hannen har lenger hale enn hunnen, og den er så lang at den er seriøst til hinder når han flyr. 

Det forteller Hallvard Elven. Han forsker på insekter ved Naturhistorisk museum i Oslo. 

Forskerne er ikke enige om hvorfor sommerfugl-hannene har så lange haler.

– Før trodde vi at halene gjorde dem attraktive for hunnene, forteller Elven. 

Dyr med mye pynt blir spist først

Denne forklaringen kalles handikap-teorien.

Hos flere dyrearter har hannene pynt som ikke er veldig praktisk. Påfugl-hannen for eksempel. Den store og lange halen gjør det vanskelig å snike seg unna rovdyr, men halen er vakker og gjør inntrykk på hunnene.

– Det samme gjelder hanner som har kraftige, skrikende farger, mens hunnene er grå, brune og går i ett med omgivelsene. Gjett hvem som blir spist først om det kommer en rev, sier Elven.

Hunnpåfugl og hannpåfugl står på grønt gress utendørs
Påfuglhunnen har nøytrale farger. Hannen har sterke farger og en diger, vakker hale.

Hunner liker hanner med sterke farger eller fine haler. Og i paringssesongen bruker hannene pynten sin til å imponere.

– Teorien går ut på at hunnene går for hannene med mest pynt. For har de overlevd med handikapet, så må de være sterke og friske med gode gener, sier Elven.

Og hunnene behøver ikke bekymre seg for døtrene sine, for de arver ikke handikapet. De blir brune og godt kamuflerte uten haler.

– Men de kan arve sluheten og alt annet av gode gener som hannen har, sier Elven.

Flaggermusene bommer

Nå har det kommet ny kunnskap, som gir en annen forklaring. La oss kalle det flaggermus-teorien.

For flaggermusene er de verste fiendene til sommerfugler som flyr om natten.

Flaggermusene finner veien i mørket gjennom å skrike høyt. Lydene treffer ting rundt dem, som trær og vegger, og spretter tilbake som ekko. 

Flaggermusene bruker ekkoet til å forstå hvor ting er – og til å finne mat. Når lyden treffer et insekt, justerer de farten og kursen, sender ut flere skrik for å bestemme akkurat hvor insektet er – og slår til.

Flaggermus med utstrakte vinger som flyr i mørket
Flaggermus jakter på insekter i mørket. Brunlangøren på bildet jakter sør i Norge.

– Når skriket fra flaggermusa treffer en sommerfugl med stjert, blir ekkoet sendt tilbake på en måte som forvirrer flaggermusa. De bommer når de angriper, sier Elven.

Flaggermus-teorien er prøvd ut av forskere i eksperimenter.

– De viser at de lange stjertene forvrenger ekkosignalene, så nå begynner vi å bli sikre på at denne teorien kan stemme, sier Elven.

Svalestjert sommerfugl sitter på en rosa blomst i naturen
I Norge har vi svalestjerter som har mindre haler. De lurer også dyr som er etter dem.

Fuglene bommer

Stjertene kan også forvirre andre rovdyr. 

Fugler kan tro at det er sommerfuglens antenner.

Svalestjerten er aktiv på dagtid og må passe seg for fugler. Både hannen og hunnen har  en liten hale og en rød øyeflekk på hver vinge. 

– Du ser ofte svalestjerter som har mistet halene sine, fordi en fugl har prøvd seg på dem og trodd at stjerten er antennen og at øyeflekken er hodet. De hakker i feil ende, forklarer Elven.

Powered by Labrador CMS