Hvis havet fortsetter å stige, vil Maldivene havne under vann

Øynasjonen er avhengig av havet, men nå har det blitt en trussel. 

To dykkere observerer et korallrev og tar notater.
Korallrevene i Maldivene er viktig for lokalsamfunnet og planeten, derfor kartlegges det.
Publisert

Når havet stiger og blir varmere har det konsekvenser for flere land. 

Maldivene er et av landene som opplever klimaendringene på nært hold. 

Hvis vi fortsetter som før, og havet fortsetter å stige i samme tempo vil det til slutt bli umulig å bo på Maldivene. 

Landet kan bli slukt av havet. 

Korallrevene beskytter

Organisasjonen Maldives Resilient Reefs ønsker å gjøre noe for å beskytte havet rundt Maldivene. 

For å gjøre dette har de valgt å reparere korallrevene, og det har de mye av. 

– Maldivene er øynasjon som består av 1.190 øyer som er bygget på korallrev og nesten 99 prosent av landet er dekket av hav. Det gjør at havet er viktig for oss. Det er en del av vår kultur, forteller Naffath Nasir som jobber for Maldives Resilient Reefs. 

– Vi er avhengig av våre korallrev som naturlige barrierer for å beskytte øyene våre fra bølger, storm og kysterosjon. Det er alvorlig, for mye av våre turiststeder, hus og viktige bygninger er kun 100 meter fra kysten.

Når havet blir varmere kan korallrev dø.
Korallrev er viktig for flere arter i havet.

Havet stiger fort

Siden mer enn 80 prosent av Maldivenes landområder ligger under enn en meter over havet, så begynner det å haste. 

Siden 1993, da de begynte å måle havstigning, har havet steget med 10 centimeter. 

Forskerne har også funnet at havet stiger fortere nå enn det gjorde før. 

Portrett av Kristin Richter.
Kristin Richter forsker på havstigning.

Det er to ting som påvirker havstigning, varmere vann og smelting av is. 

– Når vann blir varmere, utvider det seg og havoverflaten løftes, forteller Kristin Richter som jobber med havobservasjoner hos NORCE. 

– I dag har det stort sett vært breer som har bidratt til stigningen. De er mindre og kan reagere raskere på en temperaturendring. Men global oppvarmingen begynner å påvirke de to store iskappene på Grønland og i Antarktis, sier hun. 

I framtiden ville dette påvirke havstigningen i stor grad. 

Satelittfoto av Maldivene fra 1997.
Slik så det ut på Maldivene i 1997.
Satelittfoto av Maldivene fra 2020.
Slik så det ut i 2020, store deler av landet ligger allerede under vann.

Noen land kan bli borte

– Noen lavtliggende områder kan bli varig under vann og dermed tapt. Oversvømmelser blir hyppigere. Siden havvann er salt, kan det påvirke økosystemer som ikke tåler salt. Det kan også forurense drikkevannskilder, forteller Richter. 

Maldivene er et land som bidrar lite til klimagassutslippene, men de blir veldig påvirket av klimaendringene. 

– Å være vitne til at hjemmet vårt endres, er hjerteskjærende. Havet har vært sentralt i vår hverdag og levemåte. Klimaendringer vil fortsette å true oss. På tross av det er vi motivert til å jobbe enda hardere for å beskytte våre marine økosystemer, sier Nasir. 

Portrett av Naffath Nasir.
Naffath Nasir sier at Maldivene er avhengig av et sunt hav.

Norge er ikke så utsatt

Heldigvis vil vi ikke oppleve havstigning på samme måte som på Maldivene. 

Det er fordi Norge også stiger, det kalles landheving. 

Grunnen til at Norge fortsatt stiger, er at vi ble tynget ned av is under den siste istiden. Når isen smeltet, begynte vi å stige.

Fortsatt, forteller Richter at havet stiger fortere og fortere langs Norskekysten også. 

– Avhengig av framtidige utslipp av drivhusgasser kommer havet til å stige med 1-7 millimeter i året i slutten av århundre. 

Hvis vi skal kunne redusere havstigning, må vi omstille oss og slippe ut mindre drivhusgasser. 

Kilder:

Du kan lese mer om Maldivene hos Lille norske leksikon.

Du kan lese mer om landheving hos Store norske leksikon. 

NASA sine nettsider kan du følge med på hvor mye havet stiger. 

Powered by Labrador CMS