Boret hull i tann for 60.000 år siden: – Det må ha vært uutholdelig vondt, sier forsker
En neandertaler hadde fått tannråte. Det gjorde fortids-folkene noe med.
Publisert
I Tsjagirskaja-hula i Sibir er det funnet rester etter mennesker som levde for ufattelig lenge siden.
De var ikke homo sapiens - samme mennesketype som oss – men neandertalere og denisovanere.
Og nå har russiske forskere funnet ut noe ganske utrolig om disse folkene:
De har trolig brukt et bor av stein for å behandle et hull i ei tann.
Mistenkelig grop
Det er funnet flere tenner i Tsjagirskaja-hula. Men da dette spesielle eksemplaret dukket opp, så forskerne straks at det var noe spesielt med det.
Den over 59.000 år gamle neandertaler-tanna hadde ei stor grop som gikk langt ned i tannbeinet.
Ved nærmere undersøkelser oppdaget forskerne også tydelige skrapemerker på innsida av gropa.
Dette så slett ikke ut som naturlige skader.
Da forskerne analyserte stoffene i tanna, fant de spor etter tannråte. Eieren av tanna hadde antagelig hatt et digert hull en gang.
Kanskje gropa ble lagd fordi noen forsøkte å bore vekk de råtne delene av tanna?
Testet steinalder-bor
Det er vanskelig å vite akkurat hva som skjedde for så lenge siden. Men forskerne har testet om det faktisk ville vært mulig å bore bort hull på denne tida.
Det er funnet tusenvis av ulike steinredskaper i hula i Sibir. Forskerne brukte dem som modeller for å lage et lite bor av steintypen jaspis.
Dette boret testet de på flere løse tenner. Forskerne holdt boret mellom to fingre og snurret og snurret.
Etter mellom 35 og 50 minutter med boring klarte forskerne å lage groper som lignet på den i neandertaler-tanna. Til og med skrapemerkene inni gropa var like.
Brukte tanna etter behandlingen?
Det er helt klart at gropa i den gamle tanna er lagd med vilje, mener forskerne.
Den som boret, har klart å få bort nesten all tannråten. Og slitemerker på den uthulede tanna viser at den ble brukt etter behandlingen.
Dermed er dette det eldste forsøket på å bore bort hull i tenna som vi vet om, mener forskerne.
Og det sier ikke så rent lite om neandertalerne.
Imponerende evner
– Det må ha vært uutholdelig vondt, sier arkeologen Kseniya Kolobova til avisa The Guardian.
Den stakkars neandertaleren må ha hatt en utrolig viljestyrke for å holde ut behandlingen. Men disse fortidsmenneskene må også ha forstått at smerten kunne bli mindre etterpå, når tannråten ble borte.
Inni ei tann med tannråte vil betennelsen lage trykk, forklarer professor Justin Durham, til The Guardian.
Dette trykket kan gi en grusom tannpine. Men ved å bore et stort hull i tanna letter trykket. Slik ble det nok mindre vondt, selv om den hule tanna nok lett kunne få betennelser igjen.
Durham er skikkelig imponert, både over neandertalernes evne til å tenke, og evnen til å lage og bruke avanserte redskaper.
