Tre ting du kanskje ikke visste om krabber
Når krabber blir født, ser de ut som noe helt annet.
Hvis du skal fiske krabber med snøre i sommer, er det mest sannsynlig strandkrabber du kommer til å trekke opp på land.
De fleste av oss tenker kanskje ikke så mye på krabber resten av året. Men det gjør Gro van der Meeren.
Hun forsker på krabber ved Havforskningsinstituttet og deler tre ting du kanskje ikke visste om krabber.
1. Babykrabber ser ut som reker
Strandkrabbenes babyer ser slett ikke ut som krabber.
De svømmende larvene er mindre enn et sandkorn. Men hvis du hadde tittet på dem under et mikroskop, ville du ha sett at de lignet litt på en reke.
− Det er noen fantastiske vesener med pigger i alle retninger, sier van der Meeren.
Så utvikler disse små larvene seg til noe som ligner litt mer på en krabbe. Disse er også veldig små, og halen stikker fortsatt ut når de svømmer. Men så lander de på havbunnen og trekker halen innunder seg.
Da ligner de mer på små krabber.
2. Barnekrabber etterligner havbunnen
Når krabbene så har blitt små krabbebarn på en til to centimeter, får de et problem.
Større krabber gjemmer seg gjerne under steiner eller tang for ikke å bli spist av fugl, fisk eller andre dyr. Men for de minste er disse gjemmestedene også farlige.
− De er ikke trygge i tangen for der ligger de store krabbene og kan spise dem, forteller van der Meeren.
Heldigvis har de et smart triks. De kan bruke kamuflasje.
Da ligner skallet på havbunnen. Derfor er de ofte lysere i fargen.
− Er det sandbunn med litt småstein og litt kontrast i seg, så kan du få de utroligste morsomme mønstre og figurer, sier van der Meeren.
Barn ofte er flinkere enn voksne til å oppdage disse små krabbene, forteller forskeren.
3. Du kan takke krabbene for at stranda ikke stinker
Krabbene fortsetter å vokse i flere år ved å skifte skall. Til sammen kan de skifte skall 15 ganger.
Og for å vokse, spiser de det meste de kommer over.
− De liker både døde ting og levende ting, forteller van der Meeren.
Derfor kaller hun dem strandas renholdsarbeidere. Hvis døde fisk eller andre dyr får ligge for seg selv, blir det fest for bakteriene.
Da blir de døde dyrene til stinkende flekker på stranda.
− Det synes vi ikke er noe kjekt. Vi synes det er fint med en frisk og fin fjære. Så der krabbene et pluss. En nødvendighet faktisk, sier van der Meeren.