Romernes erkefiender lagde disse maleriene for 2.300 år siden. Nå skal alle få se dem på museum

Etruskerne var fiendene. Men hvem var de egentlig?

Et opplyst etruskisk gravkammer med veggmalerier og åpne dører i et mørkt museumsrom.
Her henger noen av veggmaleriene fra Francois-graven på sitt nye museum i Roma.
Publisert

På bildet under ser du en mann som kanskje het Vel Saties. Det er i alle fall det som står ved siden av figuren.

Illustrasjonen kommer fra veggmalerier fra en helt spesiell grav. Det kan være han som ble gravlagt her, ifølge World History Encyclopedia.

Graven er rundt 2300 år gammel, og den ligger i Italia. 

Men den er ikke romersk. Den er etruskisk

Men hva er denne graven, og hvem var etruskerne? 

Illustrasjon av en mann i svart drakt fra antikk veggkunst, ved siden av en knelende figur som holder opp en liten fugl.
En gjenskapning av bildet av Vel Saties (I svart) slik han framstår på veggmaleriene.

Sloss med naboer i nord

Romerriket var supermakten i vår del av verden i lang tid for 2000 år siden. 

På sitt aller største strakk det seg fra England og Tyskland i nord, til Nord-Afrika i sør og langt inn i Asia. Det var i år 117 e. Kr. 

Men alt begynner i det små, også Romerriket. Før Roma var et mektig rike, var det en av flere byer som lå i dagens Italia. 

Steinruiner og trapper i Vulci arkeologiske park under blå himmel.
Ruinene av etrusker-byen Vulci. Det var i dette området Francois-graven ble funnet.

Nord for Roma fantes den etruskiske siviliasjonen. Det er kanskje ikke så mange som har hørt om etruskerne nå, men de var det mektigste folket i Italia før romernes vekst, slik det beskrives av leksikonet Britannica. 

Og de sloss med romerne mange ganger. De hadde kriger mot hverandre i flere hundre år, før romerne til slutt tok makten. 

Etruskerne utviklet både egen kunst og arkitektur. De er spesielt kjent for statuene sine. 

Mye av det vi tenker på som romersk kommer fra etruskerne, ifølge oppslagsverket Britiannica. 

Noe av det aller mest ikoniske fra Roma er klesplagget toga - et stort tøystykke som skal henge løst og være brettet på en spesiell måte på kroppen.

Togaen var et etruskisk klesplagg. Men det var romerne som senere gjorde verdenskjent, ifølge oppslagsverket. 

Og etruskerne lagde massevis av veggmalerier - som kalles fresker.

De lagde også veldig flotte graver. En av verdens best bevarte vogner laget av bronse kommer fra en etruskisk grav.

Etruskisk vogn fra rundt 530 f.Kr. med bronseornamenter og hjul, utstilt på pidestall.
Monteleone-Bronsevognen er fra rundt 530 f.Kr., og er fra en etruskisk grav. Den er veldig godt bevart, både treet og bronsen. Den er også pyntet med scener fra Troja-krigen.

En grav med veldig kjente veggmalerier kalles Francois-graven.

BIldene i denne graven skal nå vises fram på museum som alle kan gå å se på, kalt Villa Guilia i Roma.

Et etruskisk kvinnebyste i stein eller terrakotta, utstilt i et museum og belyst fra siden.
En kjent etruskisk statue av en kvinne.

Dette er veldig viktige bilder for historien om Roma, og bildene forteller mye om forholdet mellom Romersk og Etruskisk kultur, ifølge oppslagsverket World History Encyclopedia. 

Den var tidligere del av den private samlingen kalt Torlonia-samlingen, som kun var tilgjengelig ved å søke om inngang, ifølge hjemmesidene deres. 

Dekorerte paneler fra Francois-graven i et opplyst utstillingsrom.
Flere andre av panelene i Francois-graven.

Privat eie

Graven ble åpnet for lenge siden. Den ble funnet allerede i 1857, ifølge det italienske Kulturdepartementet. 

Den kalles Francois-graven fordi den ble åpnet av en arkeolog som het Francois til etternavn.

De annonserte nylig at de har kjøpt de eldgamle maleriene av den private samlingen. Prisen var rundt 15 millioner euro, ifølge nyhetsbyrået AP. Det er omtrent 170 millioner kroner.

Nå skal maleriene stilles ut på et museum i Roma. 

Dette er veggmalerier, så selve veggene ble tatt ned og ut av graven på 1800-tallet. Da var de eid av en privat samler. Denne samleren eide også mange andre kulturskatter, Ifølge avisa Etruscan Times, en avis dedikert til nyheter om Etruskerne. 

Kulturdepartementet sier at de har forsøkt å kjøpe disse maleriene siden 1921, men at forsøkene har strandet. Veggmaleriene skal være spesielt flotte eksempler på etruskisk kunst. 

Museumsutstilling med opplyste veggmalerier.
Til venstre i bildet kan du se originalen av det mulige bildet av Vel Saties.

Det er masse inspirasjon fra gresk kunst og greske fortellinger, men det er blandet med etruskiske historier, ifølge den italienske avisa. 

Maleriene derfra viser for eksempel bilder fra historien om Troja-krigen. Dette er en veldig kjent historie om da greske soldater angrep byen Troja for mange tusen år siden. 

Besøkende foran opplyste veggmalerier i et mørkt galleri ved National Etruscan Museum of Villa Giulia.
Plansjen viser en scene fra Illiaden, om Troja-krigen.

Historien skal vise en stor ofring av slaver under begravelsen til kompisen til Akilles, kalt Patroklos. 

Det er også en historie som fortsatt er godt kjent. I år kommer filmen Odyseen, som også er basert på den flere tusen år gamle historien om Troja-krigen. 

Men det er også bilder fra etruskiske fortellinger, og kanskje portretter av ekte etruskere.

Powered by Labrador CMS