Den rosa kula i rommet har skyer av salt. Men hva er den for noe?

Forskerne er ennå ikke sikre.

Stor rosa planet med striper mot svart rombakgrunn, med en klar hvit stjerne i bakgrunnen.
Den rosa kloden svever rundt en stjerne. Men er den en planet eller en kompanjong?
Publisert

Rundt en stjerne 57 lysår unna jorda suser en rosa kule som heter GJ504b.

Siden den ble oppdaget i 2013, har den gått under navnet Den rosa planeten.

Men er den egentlig en planet?  

GJ504b er skikkelig diger. Den har hele 25 ganger mer masse enn vår egen kjempe, Jupiter. Det er helt på grensa for hvor stor en planet faktisk kan være.

Kanskje den i stedet er en liten brun dvergstjerne?

Dette er en slags nesten-stjerne. Den har for mye masse til å være en planet. Men for lite til at den begynner å skinne – som sola.

Kald kjempe - bare 290 grader

GJ504b er veldig kald til å være en slik kjempe.

Den holder bare 290 grader – ikke stort varmere enn en vanlig steikeovn. Det er vanskelig å studere slike kjølige kloder langt unna med teleskoper på jorda.

Derfor har forskere nå brukt romteleskopet James Webb til å observere den rosa planeten.

Det har gitt oss mye flere detaljer. Så vet vi nå hva den digre kula er?

Ble bare tull

Niks.

Men forskerne har i stedet funnet ut noe annet merkelig:

Det ser ut som om GJ504b har skyer av salt.

Dataene fra romteleskopet viste at atmosfæren rundt den rosa planeten inneholdt mange stoffer, som vanndamp, karbondioksid og metan.

Dette brukte forskerne til å lage en modell av hvordan denne atmosfæren oppfører seg. Men det ble bare tull. Modellene fortalte at merkelige, umulige ting skulle foregå på GJ504b.

Noe måtte mangle i modellene.

Svevende salt

Det var da forskerne kom på saltet.

Vitenskapen har lenge spådd at det kan finnes skyer av saltkrystaller på slike kjølige kloder. Slike skyer kan ha stor innvirkning på hvordan kloden ser ut i teleskopene våre.

Hva om det finnes saltskyer på GJ504b?

Forskerne la slike skyer inn i modellen, og vips! Nå stemte modellene med det som virkelig ser ut til å skje der ute.

Så kanskje svever det faktisk skyer av saltkrystaller på GJ504b.

Det store spørsmålet er selvfølgelig om det smaker salt, om en astronaut en gang skulle stikke ut tunga.

Alle salter smaker ikke salt

Svaret er ikke helt opplagt.

Vi tenker jo på salt som natriumklorid – det hvite stoffet i saltbøssa. Men det finnes mange andre typer salt. De fleste smaker ikke salt, og mange bør absolutt ikke spises, verken av astronauter eller andre.

Noen av saltene som kanskje svever rundt GJ504b, er kaliumklorid, sinksulfid og mangansulfid.

Ingen av dem smaker helt som saltet vi bruker i maten. 

Men kaliumklorid gjør det faktisk litt. Det er salt og bittert og brukes av og til som erstatning for vanlig salt. 


Kilder:

A. Baburaj m. fl., JWST-TST High Contrast: First Direct Spectroscopy of GJ 504 b Reveals Clouds and Possible Metal Enrichment, The Astronomical Journal, juni 2026.

Northwestern University har lagt ut en pressemelding om saken: Famous “Pink Planet” harbors a salty surprise

NASA: GJ504b

Store norske leksikon: Brun dvergstjerne

Store norske leksikon: Kaliumklorid 

 

Powered by Labrador CMS