Forskere tror dette kan være en «superjord»
Planeten ligger ikke så langt unna oss og det blir interessant å studere den videre, mener forskere.
Publisert
Forskere kan nå bekrefte at det finnes en tredje planet rundt en stjerne som kalles 82 G. Eridani.
Planeten er spennende på flere måter. Den ligger ikke så langt unna oss og går rundt en stjerne som ligner vår egen sol.
Planeten, som kalles HD 20794 d ligger også i den beboelige sonen – i alle fall deler av tiden.
Banen er nemlig ganske spesiell. Planeten går ikke i en rund bane rundt stjernen, men i en forskjøvet, avlang bane.
Det gjør at planeten veksler mellom å ha det varmt nærme solen og kaldt lengst unna.
Mulighet for flytende vann
Det meste av tiden befinner HD 20794 d seg likevel i den beboelige sonen.
Det betyr at det kan være passelig varmt der til at det finnes flytende vann.
Er planeten for langt unna stjernen sin, fryser vannet til is og er planeten for nær, blir det for varmt, og vannet fordamper.
Vann er nødvendig for livet på jorden. Hvis en fremmed planet har flytende vann, kan det gi bedre sjanse for at liv har oppstått der.
På videoen under er HD 20794 d den ytterste planeten. Det grønne feltet er den beboelige sonen. Se hvordan den havner inn og ut av sonen.
Ganske nærme oss
Videre ligger den nyoppdagede planeten 20 lysår unna oss. Det betyr at lyset fra moderstjernen bruker 20 år på nå fram til oss.
Det er veldig langt unna. Et fartøy som kjører like raskt som et fly, ville brukt 22 millioner år på å reise dit, ifølge NASA.
Men når man tenker på hvor enorme avstander det er i universet, er ikke 20 lysår så langt. Vår nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri, ligger fire lysår unna.
At planeten ligger nærme, gjør at den vil være lettere å studere videre med teleskoper som kommer i fremtiden, ifølge forskerne bak studien.
– Vi har oppdaget over 5.000 planeter, men mange av dem er veldig langt unna. Vi vet ikke om mange nærliggende planeter som kan være beboelige, sier Lauren Weiss, til Scientific American.
Hun er astrofysiker ved University of Notre Dame og var ikke med på studien.
Hvordan ser det ut på fremmede planeter?
Forskere finner stadig nye planeter. Et spennende spørsmål er hva slags forhold det er der.
Er planeten laget av stein slik som jorden, eller er det en stor kule av gass? Har planeten luft som på jorden? Er det vann og behagelig temperatur der?
Dette har betydning for om liv kan ha oppstått der – i alle fall liv som vi kjenner det fra jorden.
Foreløpig er det ukjent om den nyoppdagede planeten har greie forhold for liv.
Mest stein, vann eller gass?
HD 20794 d bruker 647 dager på en runde rundt stjernen sin, som 40 dager mindre enn Mars.
Det er ut til at planeten er omtrent 6,5 ganger så massiv som jorden.
Det kan være en superjord, en forvokst jordlignende planet eller kanskje en mini-versjon av en gassplanet som Neptun.
Metoden som er brukt for å finne planeten, gir ikke et sikkert svar på hvor massiv den er, ifølge artikkelen i Scientific American.
Hvis planeten faktisk er 6,5 jordmasser, kan den være en stor steinplanet, sier Renyu Hu til nettstedet.
Han er forsker ved NASA’s Jet Propulsion Laboratory, og har ikke vært med på studien.
Men planeten kan like gjerne være noe helt annet: En steinete kjerne som er dekket av tunge lag med vann eller hydrogengass, sier han.
– Jeg tror ikke vi har bevis ennå på at denne planeten er steinete, sier Hu.
Vet ikke om planeten er beboelig
Planetens skjeve bane betyr at den veksler mellom å være kald langt unna stjernen sin, og varm nærmere stjernen.
Kan det likevel være egnede forhold for liv der?
Det er ikke umulig, spesielt dersom planeten er dekket av dype hav, mener Xavier Dumusque, som deltok i studien.
Planeten er ikke noen tvilling av jorden.
– HD 20794 d er ikke et nytt hjem for menneskeheten, sier Alejandro Suárez Mascareño som også deltok i studien, i en pressemelding.
Forskere kan likevel lære av den, mener han.
– Planetens plassering og spesielle bane gir oss en unik mulighet til å studere hvordan betingelsene for beboelighet endrer seg over tid, og hvordan disse endringene kan påvirke utviklingen av planetens atmosfære.
