Hvorfor kommer det mystiske blink fra dette enorme sorte hullet?
Glimt av røntgenstråler kommer oftere og oftere.
Publisert
Det supermassive sorte hullet 1ES 1927+654 var faktisk berømt fra før.
I 2018 gjorde det nemlig noe astronomene aldri har sett tidligere:
Det fikk sin egen korona til å forsvinne.
Koronaen til et sort hull er en slags sky av ekstremt varmt stoff som virvler rundt veldig nært hullet. Men i 2018 ble altså koronaen til 1ES 1927+654 søkk borte. Før den dukket opp igjen noen måneder senere.
Forsker Erin Kara og samarbeidspartnerne hennes vet ikke helt hva som skjedde. Men de fortsatte å følge med på det rare sorte hullet. Det er de nok glade for.
For i 2022 oppdaget forskerne enda en ting ingen hadde sett før.
Supermassive sorte hull
- Dette er den største typen sort hull.
- Supermassive sorte hull kan ha opptil flere milliarder ganger mer masse enn vår egen sol.
- Slike sorte hull befinner seg i midten av de fleste store galakser, som Melkeveien.
- Det supermassive sorte hullet i Melkeveien kalles Sagittarius A*. Det har omtrent fire millioner ganger massen til sola vår.
(Bilde: ESO / EHT Collaboration U)
Glimt av stråling
Det dukket opp glimt av røntgenstråling med jevne mellomrom. Hvert attende minutt, for å være helt presis. Men med tida gikk det fortere og fortere. Nå er det bare sju minutter mellom hvert glimt.
Hva i all verden er det som skjer?
Det er umulig å si sikkert. Men Kara og co har en mistanke.
Farlig nær
Glimtene kan komme fra en hvit dverg, tror forskerne.
En hvit dverg som lever veldig farlig.
Hvite dvergstjerner er restene etter vanlige stjerner som har dødd. Kjernen av den gamle stjernen skrumper sammen og blir utrolig tung og tett. Som om all massen i sola skulle blitt stappet sammen i en kule på størrelse med jorda.
Kara og samarbeidspartnerne tror en slik hvit dverg er kommet farlig nær det enorme sorte hullet.
Stadig oftere
Dvergstjernen suser i ring, nærmere og nærmere hendelseshorisonten – grensen der det sorte hullets gravitasjon blir så stor at ingenting slipper vekk.
Jo nærmere den hvite dvergen kommer, jo kortere tid bruker den på en runde rundt det sorte hullet.
Det kan være derfor glimtene kommer oftere og oftere, tror forskerne.
Men betyr dette at alt snart ender i et plopp! Og den stakkars dvergstjernen faller ned igjennom hendelseshorisonten?
Dytter tilbake
Det tror ikke Kara og kollegaene.
De mener nemlig at dvergstjernen selv biter fra seg. Den kaster deler av de ytterste lagene sine inn i det sorte hullet. Og dette gir den hvite dvergen et lite dytt utover igjen.
Forskerne tror faktisk at den lille stjernen kan være i ferd med å snu. Kanskje vil den med tida fjerne seg fra det sorte hullet igjen.
Her er det mye vi ikke vet. Men forskerne kan få bedre svar i framtida. Om noen år vil de trolig få målinger som kan avgjøre om det virkelig er en hvit dverg som står bak de mystiske glimtene.
