Dette sorte hullet spiser altfor fort
Det kan forklare et mysterium i universet.
Publisert
I midten av de fleste store galakser, ligger et supermassivt sort hull.
Disse sorte hullene er helt ufattelig massive. De kan inneholde like mye masse som millioner eller milliarder av soler.
Men det er en ting som er litt rart.
Det ser nemlig ut til at slike supermassive sorte hull har eksistert veldig lenge. De ble til overraskende tidlig i universets historie.
Hvordan kunne de bli så store, så raskt?
Nye observasjoner fra rommet gir et hint.
40 ganger for fort
Forskere har brukt data fra romteleskopene James Webb og Chandra X-ray Observatory.
De har studert LID-568 - et ganske lite supermassivt sort hull som ligger veldig, veldig langt borte.
Det betyr at bildet vi ser i dag, viser det sorte hullet slik det var for over 12 milliarder år siden, den gangen universet var ganske nytt.
Observasjonene viser noe ganske merkelig: Det sorte hullet sluker stoff i vanvittig fart. Faktisk 40 ganger raskere enn den berømte Eddington-grensen.
Ubalanse i kreftene
Veldig enkelt forklart sier Eddington-grensen omtrent noe slikt:
Hvis et sort hull sluker for mye masse på en gang, blir det ubalanse mellom kreftene som virker i hullet. Da vil det sorte hullet dytte stoff fra seg. På denne måten er det en grense for hvor fort et sort hull kan vokse.
Men det nye funnet tyder altså på at sorte hull som LID-568 kan hive i seg stoff mye raskere enn Eddington-grensen.
Forklarer tidlige kjemper
Det kan faktisk være slik at dette supermassive sorte hullet slukte i seg en stor del av massen sin i løpet av ett kjempestort måltid, tror forskerne.
Og det kan igjen forklare hvordan supermassive sorte hull kunne bli til så tidlig.
Men fortsatt er det mye forskerne ikke forstår.
Hva er det for eksempel som gjør at LID-568 kan bryte Eddington-grensen?
Her er det bare å forske videre!
LES OGSÅ
