Her eksploderer stjerner mye oftere enn normalt. – Vi vet ikke hva som skjer
Et sort hull har trolig skylda.
Publisert
Messier 87 er en helt gigantisk galakse, som ligger langt, langt unna jorda.
Det er kanskje like greit.
I midten av Messier 87 finnes nemlig et supermassivt sort hull. Det har like mye masse som 6,5 millioner soler. Og dette sorte hullet sender ut en voldsom jetstråle – som en flammekaster – langt utover i galaksen.
Alle stjerner og planeter som kommer i veien for denne strålen, blir selvsagt fullstendig grillet.
Men nå har forskere oppdaget at det også skjer noe merkelig med stjerner som bare er i nærheten:
De eksploderer mye oftere enn normalt.
Novaer
Det handler om en type stjerne-eksplosjon som kalles en nova.
Dette skjer i stjernesystemer hvor en rød kjempestjerne og en hvit dvergstjerne sirkler tett rundt hverandre.
Den hvite dvergen suger til seg gass fra kjempen. Men når dvergen har samlet et kilometertykt lag av gass rundt overflata, skjer det noe: Plutselig eksploderer gassen som en gigantisk atombombe, og kastes utover i rommet.
Slike eksplosjoner gir et voldsomt lys, men varer kort – ofte bare noen timer.
Etterpå går de to stjernene tilbake til den gamle tralten: Den hvite dvergen begynner igjen å suge til seg gass fra kjempen.
Dobbelt så mange eksplosjoner
Novaer er veldig vanlige i verdensrommet. Men i områdene som ligger nær jetstrålen, er de enda vanligere. Forskerne så faktisk dobbelt så mange novaer der, sammenlignet med andre områder.
Men ingen aner hvorfor.
– Vi vet ikke hva som skjer, men det er en veldig spennende oppdagelse, sier Alec Lessing fra Stanford University i USA.
Han og samarbeidspartnerne har likevel noen hypoteser.
Skuffer gass?
Kanskje gjør jetstrålen at det blir skuffet gass raskere inn til de hvite dvergene? I så fall vil de jo eksplodere oftere.
Eller kanskje strålen varmer opp den røde kjempen, slik at den gir fra seg mer gass til dvergen?
Eller kan jetstrålen gjøre at det dannes flere stjernepar som kan gi nova-eksplosjoner?
Foreløpig kan forskerne bare gjette. Men er vi heldige, får vi bedre svar i framtida.
LES OGSÅ
