En enorm rosa og blå tåkesky i rommet. Noen klare skinnende stjerner er strødd rundt skyen.
Romteleskopet James Webb tok nylig dette bildet av stjernetåka NGC1333. Den ligger tusen lysår fra jorda.

Seks ensomme planeter suser rundt for seg selv. Hvor kommer de fra?

Kan planetene ha blitt født som stjerner?

Publisert

Omtrent tusen lysår unna ligger stjernetåka NGC1333.

Stjernetåker er digre skyer av gass og støv i verdensrommet. Det er på slike steder at helt nye stjerner kan bli til.

Det skjer ved at noe av gassen samler seg til en klump. Tyngdekraften gjør at støvet trekker seg stadig tettere sammen. Da blir det skikkelig varmt. 

Hvis klumpen er stor nok, blir det så varmt at atomene i midten begynner å smelte sammen og sende ut masse energi.

Og vipps! Der har du en ny stjerne.

Rundt stjernen snurrer det ofte en skive av støv som ble til overs. Her kan det samle seg mindre klumper. De er ikke så store og varme at de blir til egne stjerner. I stedet blir de til planeter, slik som jorda eller Jupiter.

Men i stjernetåka NGC1333 har forskerne funnet noe som ikke passer inn.

Skapt som en stjerne

Forskeren Provost Ray Jayawardhana og samarbeidspartnerne hans har studert bilder fra romteleskopet James Webb. Der oppdaget de seks planetlignende klumper.

Planetene er ganske digre – fra fem til ti ganger så store som vår egen Jupiter. Men de hører ikke til noen stjerne. I stedet suser de rundt for seg selv. En av de ensomme planetene har en skive av støv rundt seg.

Forskerne mener de seks rare planetene viser noe helt spesielt.

Det hender at slike ensomme planeter bare er blitt revet bort fra stjernen sin. Men her tror forskerne det handler om noe helt annet.

De tror disse planetene slett ikke ble skapt rundt en stjerne. I stedet ble de lagd på samme måte som en stjerne.

Mini-solsystem?

Forskerne tror ganske små skyer av gass har trukket seg sammen til klumper som ikke er store og varme nok til å bli en stjerne. I stedet ble de til en ensom planet.

Forskerne er spesielt begeistret for klumpen som fortsatt har en skive av gass rundt seg. Det er jo nettopp slik det ser ut når stjerner skapes!

Det store spørsmålet er selvfølgelig: Kan det danne seg bitte små planeter i gass-skiven rundt den store planeten? Kanskje kan det finnes små mini-solsystemer med en planet i midten i stedet for en stjerne?

Nedre grense

Et annet spennende spørsmål er: Hvor liten er den minste planeten som kan lages på samme måte som en stjerne?

Den minste av de seks ensomme klodene i stjernetåka NGC1333 hadde rundt fem ganger så stor masse som Jupiter. Kanskje dette er den nedre grensen?

Alt dette har forskerne planer om å undersøke nærmere i framtida.

Den samme stjernetåka som på forrige bilde, men med tre små, grønne sirkler tegnet inn.
Her har forskerne tegnet inn hvor tre av de ensomme planetene befinner seg.

Kilder:

  • Provost Ray Jayawardhana er forsker ved Johns Hopkins University i USA.
  • Han og samarbeidspartnerne har skrevet om funnet sitt i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Astronomical Journal.
  • Johns Hopkins University har også lagt ut en pressemelding om oppdagelsen. 
  • Store norske leksikon: Stjerne 
  • Store norske leksikon: Stjernetåke 
Powered by Labrador CMS