Illustrasjon av en spiralgalakse med en diffus grå sky rundt. Piler viser sløyfer ut i denne skyen. På den ene siden av galaksen er Hubble-teleskopet tegnet inn. Det går en strek fra teleskopet til en lysende kvasar på den andre siden av galaksen. Streken krysser igjennom en del av den diffuse skyen rundt galaksen.
Her har forskerne tegnet strømmene av stoff som går ut fra en galakse. De undersøkte strømmene med Hubble-teleskopet, som er tegnet nede til venstre. Teleskopet målte lyset fra sterke kvasarer på andre siden av galaksen. Dette lyset ble forandret fordi det skinte igjennom skyene rundt galaksen. Forandringene viste at det var masse karbon i strømmene.

Du kommer kanskje fra utenfor Melkeveien

Store galakser slenger stoffer langt ut i universet, og suger dem inn igjen.

Publisert

Du har kanskje hørt det før – at du er lagd av stjernestøv?

De fleste av stoffene i kroppen din er nemlig blitt skapt i store stjerner som en gang eksploderte.

Men hvis du synes dette høres herlig vilt ut, kan du glede deg til resten av historien.

Forskere mener nå at disse stoffene har vært ute på en vanvittig rundtur utenfor galaksen, før de endelig endte i deg.

Stoffer blir til – og resirkuleres

De aller letteste grunnstoffene i verden – som hydrogen og helium – har eksistert nesten siden universet ble til.

Men de aller fleste andre stoffer må lages i stjerner. I den voldsomme varmen i stjernenes kjerne oppstår det tyngre grunnstoffer, som karbon, nitrogen, oksygen og jern.

Og når virkelig gigantiske stjerner eksploderer i supernovaer, eller massive nøytronstjerner kolliderer, kan det dannes skikkelig tunge stoffer, som gull og bly.

Vår egen jordklode, og alle som bor her, er satt sammen nettopp av slike stoffer fra gamle stjerner.

Men hvordan skjer egentlig dette?

En enorm oransje, gul og grønn sky av stoff mot en sort stjernehimmel. Stoffet ligger i tråder og klumper.
Krabbetåken er navnet på restene etter en supernova - en stor stjerne som eksploderte. I slike eksplosjoner dannes nye grunnstoffer som for eksempel finnes på jorda.

Stoffene stikker

Det er lett å se for seg at noen gamle stjerner i et område eksploderer og så samler støvet seg til en ny stjerne med planeter rundt. En slags lokal resirkulering.

Men nå mener en gruppe forskere at saken er mye mer komplisert.

Samantha Garza og samarbeidspartnerne hennes har brukt Hubble-teleskopet til å studere 11 store galakser i verdensrommet.

Observasjonene viser at karbon og oksygen fra gamle stjerner slett ikke holder seg inne i galaksene.

Langt utenfor galaksen

Stoffene suser av sted i gigantiske strømmer, som strekker seg langt ut fra selve galaksen, mener Garza og co.

Disse strømmene slynger stoffene i diger sløyfer. Noen ganger så langt som 400.000 lysår utover. Det er fire ganger lengre enn diameteren på selve galaksen.

Så suges stoffene inn igjen og kan til slutt gjenbrukes til å lage nye stjerner og planeter.

Og folk!

Kanskje var karbonet i kroppen din en gang på en kjempelang tur utenfor Melkeveien, undrer forskerne.

Store spørsmål

Det er likevel viktig å huske at det er mye vi ikke vet om hvordan stoffene gjenbrukes. Forskerne undersøkte for eksempel andre galakser enn Melkeveien. Da kan vi jo ikke være sikre på at det samme skjer her hos oss.

Forskerne mener vi må gjøre flere studier for å skjønne hvordan sløyfene av stoff rundt galaksene virker. Denne gangen undersøkte de karbon og oksygen. Men er andre stoffer også med på de elleville rundene ut i rommet?

Garza og samarbeidspartnerne tror dessuten at de store strømmene sakte blir svakere når galaksene blir eldre.

Kanskje kan dette forklare hvorfor riktig gamle galakser kan slutte å lage nye stjerner?

Kilder:

  • Samantha Garza er forsker ved University of Washington I USA.
  • Hun og samarbeidspartnerne har skrevet om oppdagelsene sine i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Astrophysical Journal Letters. 
  • University of Washington har lagt ut en pressemelding om forskningen. 
  • Universitetet i Oslo: Grunnstoffenes opprinnelse 

 

Powered by Labrador CMS