Hjernen til mennesker og neandertalere kan ha hatt en spesiell ting til felles
Forskerne kaller det Peter Pan-syndromet.
I fortellingene er Peter Pan helt bestemt på en ting: Han skal aldri bli voksen.
Men det skjer noe med hjernene våre etter hvert som vi blir eldre. Enten vi liker det eller ikke.
Overraskende nok mener forskere at hjernene våre aldri blir voksne på samme måte som andre primaters. Primater er en stor gruppe pattedyr. Mange av dem kjenner du som aper.
Men mennesker er også primater. Det samme var de utdødde neandertalerne.
Du kan lese mer om neandertalerne i denne ung.forskning.no-artikkelen.
Menneskene og neandertalerne har noe til felles. Det skriver forskere fra et internasjonalt forskerteam i en artikkel på The Conversation, som er en side der forskere skriver om det de forsker på.
Det vi visstnok har til felles kaller forskerne Peter Pan-syndromet.
Ulike områder i hjernen har ulike oppgaver
Hjernen hos alle pattedyr har fire ulike områder, såkalte hjernelapper. Disse områdene har ulike funksjoner.
Ett hjerneområde får sanseinformasjon fra kroppen og sørger altså for at vi smaker, lukter og hører.
En annen del av hjernen reagerer på denne sanseinformasjonen. For eksempel kan det å høre skumle lyder få deg til å løpe.
Så har vi hjernedelen som styrer de indre organene våre, som hjertet og tarmsystemet. Det hadde vært håpløst om du måtte tenke deg om for hvert hjerteslag, så det tar hjernen seg av uten at du kan kontrollere det.
En fjerde hjernedel styrer litt mer kompliserte ting som hukommelse, langsiktig tenking og språk.
Unge og gamle, utdødde og levende
Forskerne var interesserte i å finne ut hvordan hjernen med de ulike områdene har utviklet seg gjennom historien hos ulike primater. Slik som sjimpanser, mennesker og neandertalere.
I studien brukte forskerne nesten 150 nålevende arter, samt restene etter seks utdødde. Ved å se på hjernen hos unge og gamle individer kunne de undersøke hvordan hjernen forandrer seg gjennom livet.
Og ved å undersøke individer som har levd tidligere kunne de finne ut mer om hjernens utvikling gjennom historien.
Har laget animasjoner av hodeskallene
Forskerne har rekonstruert alle disse hodeskallene på en dataskjerm.
Når de fikk se størrelsen og formen på innsiden av hodeskallen med røntgenbilder, kunne de gjenskape hjernene slik de tror at de har sett ut.
Hjernen vår er større enn de andre primatenes. Men de fant også ut at de ulike hjernedelene snakker bedre med hverandre gjennom hele livet.
Men vi er ikke helt alene om dette, finner forskerne.
Lærer noe nytt hele livet
Neandertalerne hadde den samme egenskapen, tror forskerne. Og det kan ha gitt dem en viktig fordel: evnen til å lære hele livet.
Den har vi mennesker. Og kanskje altså neandertalerne også.
I dyreriket er evnen til å lære nye ting aller størst hos unge dyr. Så dabber det litt av etter hvert som de blir voksne.
Det er fordi hjernen endrer seg – den blir mer voksen, den også.
Kan ikke være sikre på neandertaler-hjernen
Uttrykket at det aldri er for sent å lære noe nytt, er nok ikke helt feil for mennesker fordi hjernen vår holder seg ung og lærevillig.
Det er dette forskerne kaller Peter Pan-syndromet. Og de tror det er litt derfor mennesker har blitt så intelligente som vi har.
Nå er dette bare én studie. Vi kan ikke være helt sikre på hvordan neandertalernes hjerne så ut og utviklet seg bare ved hjelp av slike animasjoner. Kanskje vil andre forskere være helt uenige.
Andre forskere har eksempelvis funnet at menneske- og neandertalerhjerner er like i begynnelsen av livet, men blir mer ulike senere.
Uenige om hva neandertalerne kunne
Mange forskere har vært interessert i neandertalerne. Hvor like eller ulike oss var de? Slike spørsmål har fått mange til å forske på dem. Og det har gjort at vi vet en god del.
Samtidig står mange spørsmål ubesvarte fortsatt.
Mange forskere tror at neandertalerne for eksempel kunne snakke på en måte som ligner vår. Ikke alle er like sikre.
I 2021 skrev ung.forskning.no at neandertalere kanskje hjalp mennesker med å lage kunst.
Andre tror neandertalerne hadde ritualer, slik som at de begravet sine nærmeste. Ikke alle forskere er enige i det heller.
En ting er sikkert: Vi vet mer og mer. I en artikkel på ung.forskning.no fra 2020 kan du lese mer om hva melketenner som er funnet etter neandertalere kan fortelle oss om dem.
