Neandertalerne var en menneskeart som døde ut for rundt 40 000 år siden.

Men først levde vår menneskeslekt, Homo sapiens, samme sted som neandertalerne ganske lenge.

Og kanskje forfedrene våre lærte noe av neandertalerne?

Det tror den engelsk arkeologiprofessoren Tom Higham, ifølge avisa The Guardian.

Arkeologene finner nemlig flere pynteting fra tiden da de to menneskeartene levde sammen, enn fra tiden før, forteller Higham.

Han tror det kan bety at de lærte kultur av hverandre.

Hvem lagde smykkene ved hulen i Sibir?

Tom Higham har selv jobbet ved en hule i Sibir, som heter Denisova-hulen.

Der ble det funnet en annen utdødd menneskeart i 2010. De kalles denisovanere, og forskerne vet veldig lite om denne menneskearten.

Forskning har vist at vår egen menneskeart, Homo sapiens, fikk barn med både neandertalere og denisovanere.

– Hvis forskjellige mennesketyper paret seg med hverandre, kan de ha delt kultur med hverandre også, ideer, tanker og språk. Mennesker er gode til å plukke opp nye ideer, sier Higham til The Guardian.

– Ved Denisova-hulen har vi funnet tegn på at også denisovanerne lagde pynteting og gjorde ting som vi trodde at bare mennesker drev med. Ting som vi også tror at neandertalerne gjorde, sier han.

Ringer og perler av mammut-tenner

Ved hulen har arkeologene funnet ringer og perler lagd av mammut-støttenner og strutseegg, ifølge Higham.

Men spørsmålet er: Hvem lagde dem?

Forskerne er ikke helt enige om dette. Det kan ha vært våre forfedre, altså Homo sapiens-mennesker.

Men det kan hende at både Homo sapiens og denisovanerne lagde de fine tingene, tror den britiske arkeologen.

Kanskje alle lærte av hverandre?

Vår egen menneskeslekt ble til i Afrika. Men så begynte de å spre seg rundt til resten av verden. Og der møtte de andre menneskearter, tror forskerne.

I mange tusen år kan de altså ha vært naboer. Og noen ganger fikk de også barn med hverandre.

Kanskje neandertalere lærte å lage fine ting, av våre forfedre. Men det kan også hende at neandertalerne begynte med det helt selv. Det mente neandertaler-forskere i Tyskland som undersøkte tingene du ser på bildet øverst i denne artikkelen.

Det er interessant at andre fortidsmennesker lagde perler, pynt og kunst, mener forskere.

Det betyr nemlig at de tenkte kompliserte tanker, og ikke bare på enkle ting som mat, å lage barn og å overleve.

• Les også: Neandertaler-barns melketenner forteller om deres første år

Hulemaleri fra en neandertaler?

Arkeologer har også funnet hulemalerier. Det er Homo sapiens-mennesker som er mest kjent for å lage dem. For eksempel et maleri av en slags gris, som ble funnet på øya Sulawesi i Indonesia.

Men på en hulevegg i Spania finnes det en tegning som faktisk kan være laget av neandertalere.

• Les mer: Forskergruppe slår fast: Dette må være malt av neandertalere

Maleriet er nemlig laget før vår menneskeslekt kom til Europa, da forskerne tror bare neandertalerne bodde der. Det viser tester som forskere har gjort.

Men det var kanskje forskjell på maleriene som neandertalerne og våre forfedre lagde.

– Det er fortsatt ingen klare eksempler på at neandertalere malte figurer fra virkeligheten, som for eksempel dyr eller mennesker, sa professor Chris Stringer ved Natural History Museum i London, til BBC i 2018.