Neandertaler-barns melketenner forteller om deres første år
Neandertaler-babyer begynte å spise mat i tillegg til morsmelk når de var et halvt år gamle akkurat som oss mennesker.
Neandertalere er en menneskeart som døde ut for omtrent 40 000 år siden. Det var samtidig som det moderne mennesket spredde seg i Europa.
Neandertalerne lignet på oss. Men de var kraftigere bygget.
De laget redskaper av stein, jaktet på store dyr og spiste mye kjøtt. Nyere forskning har vist at de kunne tenne bål.
Forskere finner stadig ut nye ting om de gamle slektningene våre.
Når har en gruppe forskere funnet ut mer om de yngste.
Mistet tennene for mange tusen år siden
Forskergruppen har undersøkt tre melketenner som er mellom 40 000 og 70 000 år gamle. De var mistet av neandertalerbarn.
Tennene har vekstlinjer som kan sammenlignes med årringer i trær. Ved å telle åringer kan vi finne ut hvor gamle trær er. Litt på samme måte kan forskerne se barnas leveår i tennene.
Forskerne studerte hva barna hadde spist når de var babyer.
Fikk annen mat tidlig
Barna fikk morsmelk til de var 5-6 måneder gamle, fant forskerne ut. Så begynte moren å gi dem annen mat.
Også vi begynner å gi barn annen mat når de er rundt et halvt år gamle. Slik er det i mange forskjellige kulturer, sier en av forskerne, Alessia Nava ved University of Kent i Storbritannia.
– Nå vet vi at også neandertalere begynte å avvenne barna fra melk når moderne mennesker gjør det, sier hun i en pressemelding.
Hva slags mat neandertalerbarna fikk, sier ikke forskningen noe om.
Det er mulig at mødrene ferdig-tygde kjøtt som de ga til babyene, foreslår en av forskerne, Federico Lugli, til nyhets-nettstedet CNN.
Vokste i samme tempo som oss
Ifølge forskningen vokste neandertaler-småbarn opp like fort som moderne mennesker.
De veide trolig også like mye som oss når de ble født, skriver forskerne.
I 2017 studerte andre forskere skjelettet til en åtte år gammel neandertaler-gutt. Også denne forskningen tyder på at neandertaler-barna vokste opp like fort som oss.
Guttens skjellet hadde kommet like langt i utviklingen som dagens åtteåringer.
En lang barndom gir god tid for hjernen til å utvikle seg. Det hadde neandertalere og mennesker til felles, ifølge studien.
