En 140 000 år gammel kjeve gjør menneskets historie litt mer komplisert
Historien om menneskets utvikling er vanskelig å forstå. Forskere vet fremdeles ikke helt hvilke menneske-arter som levde når og hvor. Nå bringer en ny oppdagelse dem et steg videre.
Publisert
For 120 000 til 140 000 år siden levde det flere menneskearter på jorda. Det er forskerne ganske sikre på.
Vår egen menneskeart, Homo sapiens, kom fra Afrika. Etter hvert begynte de å spre seg rundt til resten av verden, der de traff på neandertalerne.
Neandertalerne hadde levd på jorda i hundretusenvis av år før oss. De levde i Europa og Asia og er våre nærmeste slektninger.
Nå har forskere undersøkt beinrester og tenner som ble funnet i Israel for ikke lenge siden. De tror restene kan stamme fra forfedrene til neandertalerne, altså de som kom før både oss og neandertalerne.
Fortidsmenneskenes historie
Neandertalerne levde altså for cirka 400 000 til for 40 000 år siden.
Før dem levde det flere andre såkalte fortidsmennesker. Noen kalles for eksempel Homo florensis, Homo erectus og Homo habilis.
Men forskerne er fremdeles usikre på om beinrestene og tennene fra Israel stammer fra noen av disse. Kan de være fra en helt annen menneskeart, som vi ennå ikke kjenner til?
Forskerne tror kanskje det.
De fant nesten en hel kjeve
Hvordan kan forskerne vite alt dette som skjedde for hundretusenvis av år siden? Hva var det de fant som røper informasjon om fortidsmennesker og neandertalere?
- Det forskerne fant, var beinrester fra en hodeskalle og en nesten komplett kjeve med tenner, forteller Torfinn Ørmen. Han er førstelektor ved OsloMet og ekspert på menneskets utvikling.
Tenner inneholder masse informasjon om hvem vi er.
- Beinrester derimot, som for eksempel fra en hodeskalle eller hofte, blir ofte utsatt for miljøet rundt oss. De forandrer seg derfor gjennom livet, sier Ørmen til forskning.no.
- Men tennene våre er det genene som bestemmer hvordan blir, forteller han.
Tilhører ikke oss
Tennene de fant i Israel, forteller noe som forskerne kan være helt sikre på: De kommer ikke fra oss mennesker som lever i dag, altså homo sapiens.
Det er blant annet fordi kjeven manglet hake.
- Vi vet at det bare er oss mennesker som har spiss hake, ingen av de andre mennesketypene har dem, sier Ørmen.
- I tillegg var deler av hodeskallen som de fant, veldig lav og flat og ikke rund og høy, slik som vår egen, forklarer han.
Derfor forstod forskerne umiddelbart at hodeskallen ikke stammet fra oss mennesker.
Men beinrestene lignet derimot på noe neandertalerne hadde. De lignet også på noen av de andre fortidsmenneskene som levde før neandertalerne igjen.
En komplisert historie
Likevel er forskerne fremdeles usikre på hvem disse beinrestene egentlig tilhører.
- Dette gjør historien om menneskets utvikling mer komplisert, sier Ørmen.
For hvis dette er sant, mener forskerne at neandertalerne først oppstod i Vest-Asia, altså det som i dag er Israel og ikke i Europa, slik som mange forskere har trodd før.
