Sverre Myren-Svelstad (midten) forsker på hjernesykdommen epilepsi. Han bruker sebrafisk (nederst til venstre) i forskningen sin. Hjernene til fiskene på laboratoriet er selvlysende (øverst til høyre).
Sverre Myren-Svelstad (midten) forsker på hjernesykdommen epilepsi. Han bruker sebrafisk (nederst til venstre) i forskningen sin. Hjernene til fiskene på laboratoriet er selvlysende (øverst til høyre).

Plutselig får noen mennesker anfall, og forskerne skjønner ikke helt hvorfor

Han forsker på hjernen for å finne ut hvorfor noen får epileptiske anfall.

Publisert

Sverre Myren-Svelstad er forsker på NTNU. Men han er også lege. Da treffer han mange mennesker som har epilepsi, som er en hjernesykdom.

Det finnes mange gode medisiner mot epilepsi. Men legene klarer ikke få inne gode nok medisiner til alle som har epilepsi.

– Vi vet ikke nok om hvorfor epileptiske anfall oppstår, sier Myren-Svelstad.

Her forteller han om forskningen sin.

Hva prøver du få finne ut med forskningen din?

Jeg forsker på epilepsi. De som har denne hjernesykdommen, har lettere for å få epileptiske anfall.

Mange forbinder slike anfall med å få ristinger i hele kroppen, som kramper, men anfallene kan være veldig forskjellige.

Anfallene kan komme når som helst, litt som et lyn fra klar himmel. Akkurat som enkelte er redd for tordenvær, er mange som har epilepsi naturlig nok engstelig for å få epileptiske anfall.

Jeg prøver å finne ut hva som gjør at disse anfallene oppstår. Hva skjer i hjernen akkurat når et anfall starter?

Hvordan forsker du på epilepsi?

Jeg forsker på epilepsi ved å studere sebrafisk, som har fått navn etter sebrastripene de har på siden av kroppen. Dette er en vanlig akvariefisk som mange har hjemme som kjæledyr, men de brukes også i forskning.

Laboratoriefiskene våre er litt spesielle. De er gjennomsiktige. Og de har hjerner som er selvlysende! Vi kan derfor se rett inn til hjernen deres gjennom avanserte mikroskop, og hjernen deres kan da se grønn eller rød ut.

Sebrafisk er små og har bittesmå hjerner. Derfor behøver vi ikke engang å flytte på kameraet for å få sett hele hjernen deres. Vi kan studere hele hjernen i samme kamerabilde.

Gjennom mikroskopet ser epileptiske anfall som sprer seg gjennom hjernen, litt ut som et tordenvær som lyser opp himmelen.

Hvorfor ville du forske på akkurat dette?

I hjernen til både mennesker og sebrafisk finner vi flere typer celler. Vi har nervecellene, som leder strøm akkurat som strømledninger. I tillegg har vi gliaceller – som har et navn som likner det engelske ordet «glue», altså «lim».

Forskerne trodde nemlig tidligere at disse cellene bare var et «lim» som holdt nervecellene på plass. Men det har vist seg at gliacellene har mange andre viktige oppgaver.

Jeg forsker på hvordan disse cellene er viktige for epilepsi. Jeg håper at det vi finner ut, i framtida kan hjelpe oss til å finne enda bedre epilepsimedisiner.

Hva pleier folk å lure på når du forteller dem hva du forsker på?

Mange lurer på hvordan vi ser at fiskene har epileptiske anfall.

Enkelte mennesker som har epilepsi, kan få ristninger i hele kroppen. Hos sebrafisk ser dette annerledes ut. Vi ser at de starter å svømme veldig raskt rundt og rundt i sirkler. Slik svømmer ikke sebrafisk til vanlig.

Vi kan som sagt også se på hjernen deres i mikroskop. Det er utrolig spennende å se hvordan det først kommer små lysblink som spredte lyn, før hele hjernen lyser opp når selve anfallet kommer.

Støtte til hjernen

Sammen med Hjernerådet har UNG.forskning.no fått støtte fra Stiftelsen Dam for å lage artikler og videoer om hjernen.

Les flere artikler her.